Uttberg i KL: januar 2012

Blogg fra KL uke 2 (eller egentlig ca. uke 136)

Dette må være den kjedeligste lørdagen jeg kan huske. Hjemme i Norge hadde jeg elsket å ha en stille lørdag etter en tøff uke på jobb, men her blir jeg rastløs. Magne koser seg, men så har jo han faktisk hatt en tøff uke på jobb. Men jeg prøver å nyte og tenke på at hadde jeg vært hjemme i Norge nå så hadde jeg stått å måkt snø! Christina virker friskere, så hviledag var ikke dumt.

Søndag litt bedre en lørdag, Christina erklært frisk. I morgen kan vi finne på noe sammen :-) Christina hadde Sanna på overnattingbesøk og utover dagen tok Magne de bort til Kidz Sport for en times leking. Middagen tok vi på Mexsikansk restaurant, god mat og hyggelig selskap. Christina sovnet som en stein da vi kom hjem. Magne ville se en film og jeg koste meg med en god bok.

Mandag og endelig alle friske, uthvilte og klare for å komme seg ut fra Seri Hening. Hva velger vi, jo, Pavilion kjøpesenter! Magne har oppført seg som meg når han har åpent klesskapet sitt i det siste, dype sukk og stønn. Mannen trengte klær. Så etter hektisk handling endte han opp med 2 par sko, 3 skjorter og 2 bukser. Det var forresten nyttårsaften i går, Kinesisk vel og merke. Så godt nytt dragens år. Sjekk den dragen Pavilion har pyntet med til nyttår.

Ellers tok vi oss tiden til å se på bamser, en fra hvert land. Her er Christina ved den norske.

Deretter hadde vi en fantastisk lunch på japansk restaurant før Magne så favorittbutikken sin (?!?) smykker og 70% salg. Ja mannen er gal etter smykker men jeg overbeviste han om at jeg ikke trengte noe nå. Men han har jo en datter, hun fikk pene ørerdobber i hvitt gull, det andre paret hun har fått dette året. Og ja, vi er fortsatt i januar. Kan jo ikke klage på en mann som liker å kjøpe smykker, dessuten kan jeg låne av Christina foreslo jeg, men da fikk jeg beskjed at jeg måtte spørre først, og at jeg ikke måtte miste dem. Den ungen har en hukommelse som en elefant; Mistet et av smykkene hennes for minst ett år siden. Kan jo lure på hvem som er den voksene i huset, eller om jeg hører ekko?

Magne måtte også jobbe litt, kontoret hans er på Pavilion og han sitter i kontorlandskap. Så mens han jobbet lekte vi sisten og gjemsel i kontorlandskapet. Hadde glemt hvor himla gøy det er, begynte å fortelle Christina noen historier fra da mamma var ung, men fant vel raskt ut at de historiene kan jeg vente noen år med.

Nå nyter jeg roen i huset igjen. Magne og Christina ble med Odd Egil, Henny og Sanna på bowling, kun far og datter bowling fikk jeg beskjed om. Så nå tar mor seg en Martini......

Tirsdag og siste helligdag i kinesisk nyttår her i Malaysia. Den ble tilbragt i solen ved bassenget, her representert med Henny, Anne, Sanna, Julia og Christina.

Onsdag og tilbake på skole og jobb. Startet dagen med trening, så sykebesøk hos min kjære nabo og dengue syke venninne Mette, før jeg reiste videre til ISKL (skolen hvor Christina går). Holdt mini-akademi for 5 flotte unger. Vi perlet og spiste norske vafler, det så ut som de satt pris på det og jeg koste meg også.

Ett av barna som var med kunne ikke engelsk, så jeg spurte klassekameraten han hvor han var fra: "He is Norwegian", da begynte jeg å prate med han på norsk. Det smilet jeg fikk tilbake skal jeg aldri glemme, han ble glad han. Fortalte at han ble 8 år i dag og at han hadde prøvd å si det til de voksene, men det er ikke lett å formidle en så viktig ting når man ikke kan språket. Så da tok vi den norske og den engelske bursdagssangen til vaflene. Koselig middag med flotte venninner av Christina. Magne kom strålende fornøyd hjem fra jobb, så rett å slett en god dag i KL.

Torsdag, vi kom oss ut av huset i tide idag også alle sammen. Startet dagen med en tennistime sammen med Marit og på kvelden hadde vi middagsgjester. Det ble også tid til et stort hurra for gode verdier på blodprøvene til Mette. Magne koste seg med massasje etter jobb, Evelyn kommer hver torsdag kveld, da tar mor kveldsstell og legging av Christina. Etter det snek mor seg over til nabo Marit for ett glass vin. Det ble ikke vin, men gulerotkake og te og kjøring til sykehuset der jeg med stor glede kunne plukke opp Mette som hadde skrevet seg ut!

Fredag og en rolig dag uten de store opplevelser eller overraskelser. Var på konferansesamtale på ISKL hos Christinas lærer Mrs Page som setter stor pris på å ha Christina i klassen :-) Om dagen hadde vært rolig ble kvelden det motsatte, ut på restaurant og pub med Marit og Hanne der det ble både fuktig og sent, og kroppen har faktisk ikke vært helt seg selv siden.......

Vi hadde middagsgjester på lørdag og det var et evig mas fra Magne om at jeg måtte jeg stå opp. Kl 13:50 sto mor opp, jeg var da fysisk tilstede og kunne ta imot de første gjestene som kom kl.14:00, Trond med sine gutter. Så ankom Sonja og Jenny, takk til Sonja for stor hjelp og forståelse i de siste forberedelsene. Middagen var veldig hyggelig og det var flott å bli kjent med en ny norsk familie her i KL. Vi håper å se mer til Susanne, Per Arne, Sigurd og Kristian i nærmeste fremtid.

Søndag var aktiv sying av '100 dager på skolen' hatten til Christina, en hatt som skal ha 100 ting, tang eller tall på seg. Takk til Magne.

Ellers har det vært aktiv leking med tre barn i leiligheten, Magne har både fått spilt tennis og ordnet middag. Jeg har vel stort sett ligget i sengen med musikk i ørene pga at fredagen fortsatt satt i kroppen. Vi oppdaget idag at McDonald har svartelisten leilighet A-1-2 på Seri Hening, veldig merkelig, men så skjer det jo stadig ting her i KL som vi ikke kan forklare.........

Mandag starter likt de fleste steder i verden, man gjør seg klar til skole og jobb. Litt enklere her da Christina har skoleuniform, Magne klarer seg selv, været er varmt og mor, ja hva gjør hun? Det kommer vi tilbake til. På Seri Hening («borettslaget» vårt) har vi egen skolebuss som reiser kl 7:20, så etter hektisk vinking til skolebussen så ser jeg ikke Christina før bussen bringer henne tilbake til Seri Hening litt over kl.15. Magne har jeg ikke noe spesifikt klokkeslett på, men han kommer i det minste som regel hjem.

Når alle var vel plasserte der de skulle, dro jeg til Bahasa klassen (Malaysisk). En opplevelse utenom det vanlige pga læreren som er en meget spesiell kinesisk dame. Jeg har veldig hyggelige medelever + at vi faktisk lærer oss Bahasa. Vi vet aldri når timen slutter, da læreren prater i vei om det mulige og det nesten umulige. Denne gangen måtte jeg unnskylde meg da Dr. Gigi ventet på meg, for de som ikke er så sterke i Bahasa så betyr det tannlege. Etter et ufyselig tannlegebesøk svevde jeg faktisk ut av kontoret hans. Jeg vet ikke hva det var i de pillene de ga meg, men er overbevist om at de er merket med i hvert fall en bitte liten trekant. Deretter var det en lang time med lekser for Christina og mor etter skolen. Så frilek for Christina, noe som vi synes er viktig, men som vi har forstått ikke er en helt vanlig oppfatning her i Asia. Magne har begynt på Pilates på mandagskveldene og er som regel støl resten av uken. Vi håper og tror dette vil gå over med tiden.

Føler av og til at man arbeider i et reisebyrå. De tre siste dagene har jeg bestilt hjemreise for Christina og meg til sommeren. Tur til Redang for 16, nei vi ble visst bare 15. Det ble veldig vanskelig for hotellet med denne betydelige endringen, jeg vil nok helt sikkert komme tilbake til at enkle ting er veeldig vanskelig her i Malaysia. Vi lander som regel der vi skal og får en god latter på kjøpet. Så ble det booket en tur til Hanoi. Dette gikk helt knirkefritt, spesielt for meg, da det var Magne som ordnet den turen.

Tirsdag var som en vanlig morgen, unntagen at jeg vinket kanskje ennå mer hektisk og entusiastisk. Det var på tide å starte med golfen igjen, noe som mor ikke har hatt tid til pga lang og ikke minst hyggelig juleferie. Jeg har en god venninne fra Nederland, vi fant vel ut at det ikke var så dumt å bli på driving range'n denne tirsdagen. Vi spiller som regel med noen som har så lavt handikap at det tar helt pusten fra oss. Så der sto vi på driving range'n, sukket og stønnet på hvert vårt språk. Fant ut at vi trenger mer praksis, så vi har en ny avtale om å slå ballene så langt og rett som vi kan på fredag. Etter dette var det shopping, reperasjoner av ting og tang da ting og tang ikke varer så lenge i dette landet. Jeg bruker mye tid på å reise rundt for å fikse ting som egentlig burde ha vært iorden, og som hjemme ville vært en smal sak å få fikset. Så hadde jeg en avtale med en venninne som skal lære meg å blogge. Så her ser dere jo resultatet. Etter dette hadde jeg avtalt intervju med en vikar for vår maid. Vår kjære Enma (maiden vår de siste 2 årene) skal reise på ferie til Indonesia. Hun har ikke vært hjemme på snart 3 år og har derfor heller ikke sett sine 2 barn på den tiden. Helt umulig for Magne og meg å forstå. Etter at dette var på plass, var faktisk klokken blitt 3 og på tide å plukke opp Christina på bussen. Igjen lekser i en lang time for oss begge, Christina hadde fått lov til å invitere en middagsgjest, frilek og så i seng.

Onsdag: "same same", men skolen sluttet tidlig.

Så etter at mor hadde svømt sine metere i bassenget, var det opp for å lage piknic. Christina ville svært gjerne at vi, det vil si Enma, Anne og Christina, skulle kose oss med masse mat ute i det fri. Så det gjorde vi. Som Christina sa; Dette er en perfekt dag.

Etter bading kom regnet, med lyn og torden på kjøpet, men det ødla ingenting for den perfekte dagen. Så hadde vi middagsgjester, veldig trivelig. Magne kom sliten hjem fra arbeid kl. 20:30, så det ble ingen sen kveld på noen av oss.

.
Torsdag: "same same", nei forresten. Christina føler seg ikke bra, frem med termometer. Obs feber, ingen skole i dag. Da har man ikke lang tid på seg til å ringe bussen, mail til skolen og avlyse avtale man har satt opp for den dagen. Magne ønsket oss lykke til og en så god dag som mulig. De ble ikke mye ekstra soving på Christina, det var det hun hadde trengt. Yati vår vikar maid fikk opplæring av Enma i dag, med to maider som prøvde å overgå hverandre i hvem som kan vaske, støvsuge, sette på vaskemaskin, oppvaskmaskin og litt vennskaplig småkrangling om hvilken vaskemidler som er best, ble det ikke mye ro i huset. Skal ikke fortelle om hvordan det er å ha to maider som skal lage lunsj på samme kjøkken, og egentlig hadde hverken Christina eller jeg veldig matlyst i dag. Men når du har to personer stående over deg og venter på svar på hvem som har laget den beste maten, ja da spiser du, smiler og sier at alt smaker fortreffelig. Christina som av og til er utrolig oppmerksom, smilte mot begge opp med tommel og sa: 'This is a draw'. Jeg vil gå tilbake til denne morningen med en liten historie. Mitt oppi morgenstellet kom det inn en sms fra en venninne som bor her på Seri Hening. De hadde reist kl. 3 om natten for å ta fly til Thailand, nå var hun usikker på om hun hadde låst døren da de dro. Jeg skrev tilbake at jeg skulle gå over å sjekke om døren var låst. Da jeg sto og dro i døren deres for å sjekke om den var låst, kom vakten. Han så på meg og spurte om jeg bodde der. Han vet veldig godt at jeg ikke bor der. Så jeg ble nesten litt nervøs og svarte: 'Oh I am just checking the door'. Etter at jeg hadde svart dette forsto jeg at dette kunne misforstås. Jeg hadde med meg mobilen, så jeg viste han sms`en. Han ønsket meg en god dag, men jeg er sikker på at det nå er skrevet en rapport om at 'Mrs. Uttberg is checking doors'.

Etter en dag med 2 kanskje over the top effektive maider var det deilig å komme seg ut av huset. Så med en gang Magne kom hjem reiste jeg på kinesisk nattmarked med Sonja. Markedet ligger 6 km unna fra der vi bor og vi brukte ca. 1 1/2 time før vi var fremme og hadde funnet en parkeringsplass. Da vi hadde parkert, så jeg at bremselysene fortsatt sto på, vi bestemte oss for å overse denne lille bagatellen og håpet at vi fikk start på bilene når vi var ferdig med handlingen. Handling og veldig lokal middag hvor vi måtte betale 5 RM pr. person (ca. 9 kroner) Bestemte vi oss for å reise hjem, vi var veldig glad da bilen startet på først forsøk. Da jeg kom hjem, ringte jeg opp til Magne og lurte på om han kunne hjelpe meg med å få slått av bremselysene. Etter 45 minutters jobbing, hvor ingenting hjalp, koblet vi fra batteriet. Magne kunne fortelle at Christina lå med 39,5 i feber så ingen skole på henne i morgen. Da sendte jeg mail til bussen og skolen, så jeg slapp og stå opp tidlig for å gjøre dette.

Fredag morgen kl. 5; 'jeg er våken jeg Mamma. Kan vi stå opp?' Det tok lang tid til maiden dukket opp og jeg kunne ta bilen til verkstedet. Tok 20 minutter og kostet meg 15 RM (under 30 kroner). Kommer til å savne dette når vi flytter tilbake til Norge. Ikke at alt går i stykker hele tiden, men at det er billig å reparere. Christina ble ikke noe bedre utover dagen og da jeg fikk en telefon om at en venninne som også bor her på Seri Hening hadde fått dengue feber, kastet jeg meg i bilen og kjørte til sykehuset med Christina. Etter en lang times venting fikk vi svaret. Nei det er ikke dengue, takk og lov. Sendte samtidig varme tanker til min stakkars venninne, som ikke var like heldig. Får håpe hun har fått den milde varianten, men hørt at selv den er skrekkelig ubehagelig. Magne kom hjem og fant to utrolig slitene jenter. Vi spiste en hyggelig middag sammen, Magne fant vel raskt ut at her var det ikke mye til liv. Så Christina og jeg tok en tidlig kveld, mens Magne gikk ut på byen med gutta for en øl eller to eller.....

Da dette er første innlegget i bloggen vår fra KL ville vi legge inn noen av de fantastiske stedene vi har rukket å besøke de første 135 ukene;

Anchor Wat, Kambodsja (september 2009)