Uke 29 (eller egentlig ca. uke 164)

Mandag, puh - huset for seg selv når mann og barn har reist, av og til er mandager utrolig deilig. Jeg dro i gymmen og jogget mine 5 km, så hadde jeg møte med norske damer. Vi skal ha internasjonal fest på ISKL, vi skulle diskutere den norske standen vi skal sette opp den dagen. Jeg møtte til avtalt tid, på det jeg trodde var avtalt sted. Du forstår at du har missa noe når du har møte med nordmenn og du er den eneste som dukker opp!!! Vel fant de til slutt. Ellers var det en vanlig og rolig kveld i huset.

 

Far og datter som prøver å løse en av de finurlige matteoppgavene de gir til en 3 klassing på ISKL.

 

Norske flinke damer som møtes for å diskutere hva har Norge har å by på og man har ca. 2 meter stand til rådighet.

Tirsdag, flott dag på golfbanen KDE, men utrolig varmt. Ellers var det grådig vaffelspising på kjøkkenet denne kvelden. Magne spilte tennis med Edvard, Edvard falt og fikk litt vondt. Magne fortalte meg ingenting om dette, mannfolk...eller kanskje var det pga at jeg sov da han kom hjem? Vel, kona til Edvard kunne fortelle at Edvard nesten ikke klarte å komme seg ut av sengen dagen etter. Han mente han må ha bristet et ribbein, så vondt var det.

 

Sidsel, Hanne og Anette på en veldig varm dag på KDE golfbane.

Vafler til kveldsmat falt i smak for Juliett, Julia, Sanna, Henny og Tina.

Onsdag, Magne kjørte til Port Klang, jeg gikk i gymmen. Fikk plukket opp to pass med visum til Kina, ingen intervju. Så reiste Ammi, Ingeborg, Sonja og jeg til craft centeret. Vi tok lunchen på favorittrestauranten til Ingeborg, da fikk vi litt flash back til den gamle komiserien Cheers. De kjente uten tvil Ingeborg, vinking, klem og kyss helt frem til bordet. God service og strålende mat, må tilbake. Når man snakker om god service, hele familien Uttberg avsluttet dagen med massasje. Christina ville ha massasjen i sengen for da sover hun så godt, så da fikk hun det.

 

Ammi og Ingeborg er imponert over en av de lokale malerne og slår av en prat. Når du så på maleriet føltes det som du var under vann, utrolig fint og stillig bilde. Det kunne bli ditt for den nette sum av 60 000 kr. Kunsteren selv synes nok dette var en litt stiv pris, så han la til litt unnskyldene at han hadde arbeidet med bilde i over 8 uker.

 

 

Jeg blir av og til så lattermild av ting vi ser her i Malysia. Da er man vel litt over gjennomsnittet viktig når de reserverer en egen heis til deg?
 

 

Vår lille prinsse.

Torsdag, jeg tok en tur opp på ISKL for å se på svømmetimen og spise snacks med Tina. Jeg synes lærerne på ISKL er i overkant strenge mot barna, de får resultater men... Jeg fikk faktisk litt vondt i magen av å se på det, men man kan ikke blande seg inn i undervisningen. Magne kom sent hjem denne dagen, bilulykke igjen ved Port Klang. Han var hjemme i 15 minutter, det var den tiden han trengte for å spise middag og skifte. Så dro han ut for å ta en øl eller to med gutta.

 

Har du ikke hørt på læreren, så er straffen at du må utføre oppgaven riktig og det mens alle står og ser på. Det hun hadde gjort galt var å svømme for fort, dette gjorde hun pga at vannet er sinnsykt kaldt (i vår målestokk). Etter hvert syntes noen modige klassekamerater så syndt på henne at de rakk opp hånden for å få lærerens oppmerksomhet. Når de fikk den og fikk lov til å snakke, spurte de alle om hun nå kunne få komme opp. Det var først da Christina rakk opp hånden og spurte at jenta fikk komme opp av vannet. Jeg har mistanke om at det var pga at jeg satt der, men kan ta feil.

 

Satt og koset meg på terrassen da den veldig blide, hyggelig og snakkesalige fyren dukket opp. Ja, hei på deg også :-)))

Fredag, ja tro det eller ei, langhelg og fridag fra ISKL igjen. For å være sikker på at Christina er forberedt på testene som kommer i oktober, så fikk vi inn Esther (Tinas ekstralærer) Christina sliter med å huske hva alle de store havene heter og hvor de er plassert. Jeg lovet henne en morsom helg om hun jobbet hardt, så får vi se om det sitter etter 1,5 time intensiv læring. Min amerikanske venninne og jeg ble enige om at siden barna hadde fri i dag, så skulle de komme på besøk for å bake. Jeg skulle lage noe norsk og de noe typisk amerikansk, vi endte opp med norske vafler og sjokolade cookies. Ungene var til slutt så fulle av sukker at vi måtte ta de med ned i svømmebassenget for avsukring. Magne var invitert i herrelag anledning Øisteins bursdag, så han så vi ikke mer til denne kvelden. Christina hadde Julia på overnatting, og mer sukker. Ga de en skje med tran og Sanasol før de la seg, bare for å lette litt på min egen samvittighet.

 

Annalyse og Christina storkoser seg med baking.

 

Bernadette med ny stekte amerikanske sjokoladecookies. De var bare så gode, godt jeg hadde mye melk i huset. Amerika mot Norge: 1-0

 

Norske vafler med bringebær og geitost falt i smak.

 

Unger som er så høy på sukker at vi aldri trodde de ville kommer ned igjen .-)

 

Julia elsker biff, gratinerte poteter, bernaisesaus og grønnsaker (vinglasset er mitt foreløpig)

 

Bursdagsmiddag for Øistein med Magne, Trond, Anders, Carl og Joar.



Lørdag, uff sorgens dag her i Malaysia, prisene på tobakk og alkohol stiger i dag med 20 %. Myndighetene har funnet ut at det ikke er bra for oss. Sludder og vås selvfølgelig, men det er de som bestemmer. Skulle tro de har hatt en delegasjon fra Malaysia på Norgesbesøk. Siden tidene er blitt tøffere bestemte vi oss for hjemmesysler, gøy og gratis er det også :-) Christina var blid som en lerke, hun har nå fått master bedroom og vi har fått vondt i ryggen. Apropo vondt, min venninne Henna ringte. Hun som er gift med Edvard, og som Magne spiller tennis med. Han skulle flydd til Finland i kveld, men han hadde fortsatt veldig vondt i ribbeina og litt problemer med å puste. Så han tok seg endelig tid til å oppsøke lege. Legen nektet han å fly, da han har brudd i to ribbein og de er redde for at beinsplinter har satt seg i lungen. Henna lurte på om det burde komme opp et skilt på tennisbanen som sa: Gutter over 40 ingen adgang. Vi kan nå notere en røket akilles og 2 brukne ribbein med mulig beinsplinter i lungen den siste måneden!

Søndag, hyggelig familie dag i Titiwangsa parken med familien Bjørshol. Ungene fikk løpt, syklet og prøvd tråkkebåt. Magne avsluttet kvelden med tennis pro'en sin, jeg ba han være forsiktig. Tennis går snart under betegnelsen risikosport.

 

Sonja, Trond, Peder og Ola, ut på tur aldri sur :-)

 

Våre vakre og blide jenter Jenny og Tina, gradestokken viste 40 grader, det var deilig med litt avkjøling i fontenen.

Himmel og hav hvor tiden flyr søndagskveld igjen, ha en riktig fin uke alle sammen.
 

Uttberg i KL

Uke 28 (eller egentlig ca. uke 163)

Mandag, det føltes som vi fikk en søndag til, helt utrolig deilig og det var veeeldig beleilig. Vær så snill og ikke nevn kreps eller akevitt på stund.

 

Vi hadde Jenny på besøk, hun og Christina kose seg med craft.

 

 

Begge to laget kameraer.

 

 

Rekk opp hånden de som har opplevd at det ringer på døren og det står en mann utenfor som lurer på om dere vil ha en skilpadde.

 

 

 

Magne spilte tennis med Odd Egil i 35 grader, det renner av dem (det er ikke overdrivelse) når de er ferdige.

 

Tirsdag, Tina på skolen og Magne på jobb. Jeg gjorde alt det kjedelig som man av og til bare må gjøre. Jeg sparte rosinen i pølsa til Magne, utfylling av visumsøknadene våre til Kina. Himmel og hav hva ikke disse kineserne må ha svar på !!! Han var ganske fornøyd da han kunne gå og spille tennis med Edvard. For fornøyelsen skyld legger jeg ved at om dere tror kinesiske myndigheter har glemt at Norge ga fredsprisen til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 så tar dere skammelig feil, bare spør hvilken som helst norsk firma som prøver å gjøre business med Kina. Det finnes jo alltid lyspunkter, sjarmtrollene ønsker fortsatt å tjene penger på oss som turister:-)

Onsdag, Christina var ikke så veldig fornøyd med å gå på bussen i dag. Hennes to bestevenninner er syke på samme tid. Hun kom blid og fornøyd hjem, så det hadde nok godt bra. Siden jeg er en av Room Moms i Christina`s klasse, var jeg med på Room Mom møte. Head Room Mom virket veldig hyggelig og ordentlig, så holder tommel opp om at dette vil bli et fint år på ISKL. Sonja og jeg tok en rask og effektiv tur til China Town, utrolig hvor mye man klarer å få med seg på 1,5 time. Bra at bilen til Sonja er en syvseter og det skader jo ikke å ha en egen sjåfør til bilen heller :-) Ellers hadde vi en rolig og fin familiekveld.

Bilde av meg foran Budist templet i China Town.

Baktung bil, nei det vet Sonja og jeg ingenting om....

Torsdag, venninne til Tina er fortsatt syke, så igjen ikke den beste morgenen. Jeg dro til den kinesiske ambassaden for å levere visumsøknadene våre. Man må bare ta av seg hatten for de effektive kineserne, her gikk det unna. Saksbehandleren kunne fortelle at visumene var ferdig neste tirsdag, men det kunne hende at vi ble innkalt på intervju. Vi er jo ganske nysgjerrige av natur både Magne og jeg, så det hadde i grunn vært interessant. Hva slags spørsmål kunne de ha til oss? Er det alle pengene vi har tjent på handelen med Kina? eller alle de utrolige hemmelighetene vi kan ha plukket opp på veien? Regner med at visumet er i boks. Denne kvelden kom Magne hjem og fortalte at han sannsynligvis må reise en tur til Australia neste uke. Jeg fortalte han at det måtte han bare gjøre,  men hvilket pass hadde han tenkt å bruke på reisen?  Magne og jeg tok en tur til Water hole i den norske ambassadør residensen, denne gang med ny ambassadør. Treffer alltid mange hyggelige folk, og i tillegg er det mye god mat og drikke.

Når det gjelder systemer og effektivitet så er "China best and forget the rest". Bilde er tatt på den kinesiske ambassaden, visum avdelingen.

Fredag, hurra for meg :-) det er bursdagen min. Var på hyggelig bursdagskaffe med Hanne og Mette, de hadde kjøpt sprudlevann og flotte blomster. Det er kun halv dag på ISKL, så vi hadde ikke så mye tid til kaffe. Vi er påen igjen med demonstrasjoner mot den Amerikanske ambassaden og nå også den Franske ambassaden pga filmen vi nevnte i forrige blogg, pluss noen flere karikaturer. Begge disse ambassadene ligger rett borte i veien fra der vi bor (Tun Razak) og det er en veldig trafikkert gate i KL. De har stengt av denne gaten og sier at veldig, veldig mange mennesker vil ut å protestere. De oppforderet de ansatte på jobben til Magne å reise hjem kl. 12:00, for at de skulle klare å rekke trygt hjem før demostrasjonen begynte. Hyggelig å ha Magne hjemme og vi la oss ved svømmebassenget (for selvfølgelig var det sol på bursdagen min :-) Magne fulgte med på mailer og telefoner fra jobben, så tikket melding inn om at hotellet var booked i Australia fra mandag. Okey, vi må få tak i det passet og be om hurtig behandling. Dette kunne ikke ordnes over telefon, men man måtte reise ned dit. Nå er det slik at den Kinesiske ambassaden ligger i krysset ved Tun Razak, der er tilfeldigvis moskeen, Amerikanske ambassaden, Franske ambassaden og et betydelig antall demonstranter. Kjøre bil ned dit går ikke da veien er stengt, så hva med å bruke sykkelen? Jeg tror Magne tenkte: Hvor raskt kan 1 stk. vestlig mann tråkke og hvor fort kan egentlig en sint muslim løpe? Jeg tror ikke han likte regnestykket, så han slo det fra seg. Her må vi legge til at Malaysierne er veldig vennlige og rolige mennesker. Vi tror det hadde gått bra, men vi har bare ikke lyst til å ta noen unødvendige sjanser. Vår lille familie skal ut å spise i kveld, det blir en restaurant i gåavstand.

Bursdagskaffe med Mette og Hanne, takk til Sanna som tok bilde :-)

Vi tok en rolig og hyggelig familie middag på Alexi`s.

Lørdag, tidlig opp da Christina skulle i bursdag på Mid Valley kjøpesente og far i huset hadde "ingenting" å ha på seg til festen i kveld. Så mens Tina skjøt med laser gun, shoppet Magne klær og var hos frisøren. Min jobb i dag var konsulenttjenester som stylist. Nei, nei, helt feil fasong, for trangt, det der er jo fjorårets farge osv. Jeg følte meg som en av gutta i homsepatruljen. Han gliste godt der han tusslet av gårde med sine 3 store og fulle bæreposer, da er jo også stylisten fornøyd. Kvelden og natten ble behørlig feiret for 50-årsjubilanten Ole Martin. Anette og Ole Martin kan mye, og det inkluderer å arrangere fantastiske fester :-)

Alexandra ble 8 år og Christina var invitert på bursdag.

 

Fru og Herr Uttberg på vei til fest.

 

På bilde vår vakre vertinnen for kvelden Anette, Albin og bursdagsbarnet Ole Martin.

 

Hurra for bursdagsbarnet Ole Martin og bursdagfest, festen var så bra at selv bildene ble skjeve .-) Bildene ble raskt rette opp med vater, men resten av oss var fortsatt en bobble utenfor.

 

Ole Martin ønsker gjestene velkommen til bords, det er ikke alle som har plass til 45 gjester og klarer å serverer en fantastisk tre-retters middag i sin egen stue.

Søndag, når man har tre jenter i huset, så er det ikke like rolig morgen for ... maiden. Når i tillegg fedrene til jentene bestemmer seg for at de skal ta med jentene på far og datter bowling, ja - da er det ikke annet å gjøre for mor enn å legge seg ved svømmebassenget med en god bok (det er et hardt liv, men noen må jo gjøre det også). Jentene syntes selvfølgelig synd på meg, men er det far og datter bowling, ja så er det det !!!

 

Odd Egil og Magne tok med jentene på far og datter bowling på Time Square.

 

Henny, Sanna og Christina prøvde ordentlig buskytting, først gang for Christina.

 

Skapte litt latter og utrolig nok, første skuddet til Christina endte slik - BULLSEYE

Måtte bare ta med dette bilde, var på et lokalt lite kjøpesenter og hele inngangshallen var bare så utrolig flott pyntet. Jeg måtte stoppe opp og titte, jeg gikk bort til en som sto og jobbet med pynting og lurte på om det skulle være bryllup. Nei, det skulle inngås en forlovelse. Bilde er tatt av det private rommet som var bygd opp for anledning, der skuller de nyforlovede sitte og ta imot gratulasjoner. Faren til den kommende bruden var så rik at beileren måtte spørre faren tre ganger før han fikk ja. Han burde vel heller ha spurt jenta? men hva vet vi... vakkert var det.

 

Magne som er både sensur og korrektur ansvarlig for denne bloggen, lurte på om det gikk ann å være litt mer kortfattet. Svaret gir seg vel selv, så med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke.

Uttberg i KL

Uke 27 (eller egentlig ca. uke 162)

Mandag, Magne vel av gårde på arbeid og Tina trygt avgårde på skolenbussen. For meg gikk det bokstavligtalt rundt, den som har laget nedgangen til parkeringen på den Norske ambassaden skulle hatt juling. Når man i tillegg må parkere helt nederst og innerst i hjørnet, for deretter ta hurtigheisen opp til 53 etg, ja, da har man den følelsen man får etter en hel dag i fornøyelsesparken med karuseller og for mye sukkerspinn. Etter det reiste jeg opp til ISKL for å spise lunch med Christina og ikke minst hjelpe litt til. De skulle ta bilder i dag og jentene hadde hatt svømming! Se det for dere: 8 hårvåte og flokete jenter (nesten alle med laaangt hår). Jeg hadde med meg spraybalsam, kammer hadde de på ISKL - au au au. Så fikk jeg laget 4 av 11 ostepaier til crayfish partyet på lørdag. Selvfølgelig var Uttberg's reisebyrå også i full sving igjen. Christina og jeg reiser hjem i 5 dager til Norge i desember, for å få ønsket mormor og øvrig familie en riktig god jul.

Lunch med jenta vår, hun hadde med lunch hjemmefra. Jeg spiste skolelunchen og har stor forståelse for at hun ønsker at jeg skal lage matpakke til henne.

Om dere tror at de tar lett på skolebildene på ISKL tar dere feil. Vi kan garantere at disse bildene ender unde juletrær i alle verdenshjørner.

Tirsdag, ostepaier og flere ostepaier, dill og mer dill. Ellers ingen spesielle hendelser denne dagen. Jentene skal ta klassebilde på ISKL imorgen så en liten tur til frisøren er bare et must.

Det er godt å ha maid når man skal bake 11 ostepaier. Riving av 3 kg ost og finhakke 15 løk tar tid.

Kjøpte 4 kg fersk dill som skal brukes når vi koker crayfish, dette er bare en liten del.

Jentene har vært hos frisøren og er strålende fornøyde med håret, og igrunn alt det andre.....

Onsdag, Magne kjørte til Port Klang og Tina til ISKL, jeg hadde en lang og hyggelig dag på golfbanen. Edvard og Magne fikk spilt tennis.

Slik ser 110 godi bags ut, pakket og klart til å fraktes til Tropicana.

I godi baggene var det: 1 blad, 1 sjokolade, 1 øl, 1 pose potetgull og gavekort på vask, klipp og føn, alt til den nette sum av RM 9,65 (ca. 19 kr), inkludert posen! Synes jeg fikk mye for pengene.

Anne, Hanne, Anette og Kai på Tropicana.

Det må jo være en grunn for at de har satt opp dette skiltet i boggi'n? Det kan ikke alltid være lett å være caddy!

Torsdag, Magne arbeidet i KL i dag og Christina har fått en ny glød for sitt skolearbeid. Jeg kokte kreps hele dagen og var på bokklubb på kvelden. Denne kvelden fulgte vi litt ekstra med i nyhetene, usikre på om vi (jeg) turde å la Christina dra til skolen dagen etter. Den islamkritiske filmen «Innocence of Muslims» har ført til protestmarkeringer og vold i Libya, Egypt, Tunisia og Jemen. Vi fikk mail fra skolen at situsjonen ble nøye overvåket. Mye av sinnet er rette mot amerikanere ettersom filmen skal ha blitt produsert i USA. Christina går på en amerikansk skole og skolen stikker seg ut som et terrormål (i midt hode). Magne derimot tuslet rolig av sted til naboen på sykebesøk, ikke fullt så hysterisk. Han avsluttet dagen med sin vanlig massage. "Dont worry be happy" (Magne) "Better safe than sorry" (Anne)

Det er en ubeskrivelig følelse når vi mottar krepsen og åpner boksene, har de overlevd turen fra Johor? Ja det har de, de er like sure og hissige som vanlig, man sukker lettet og sjekker og vasker hver enkelt kreps. De liker det ikke.....

...men skal ikke en gang komme inn på når de slippes opp i kjelen. Det er ganske hett for oss alle.

Det er ikke mye futt i de nå, men godt smaker de. (bilde viser kun 20% av krepsen vi kokte)

Damene på bokklubb, denne gangen hos Mette.

Fredag, fulgte Tina til bussen og brukte øynene litt ekstra. Da vi hadde vinket farvel til barna sa Mette. "Alle er på plass, også amerikanerne", deilig med folk som sier høyt det jeg tenker. Det er varslet protester ved den amerikanske ambassaden kl. 14:00, altså rett etter fredagsbønnen. Vi får håpe at imamene velger sine ord med omhu i dag. Don`t worry Magne tok en pils etter arbeid og merket ikke noe uvanlig ute på byen.

Hurra for Sonja som ble 40 år i dag og hadde invitert oss damene på bursdagslunch.

Slik fant jeg Bella sovende, da jeg skulle ut for å stelle skilpaddene denne morgenen.

Lørdag, glemte å nevne vi har langhelg igjen. Passer fint, trenger nok noen dager på å komme oss etter krepsefesten. Malaysia Day markeres 16. september hvert år for å minnes etableringen av den malaysiske føderasjonen i 1963 bla, bla, bla. Vi har fri på mandag så Hari Merdeka igjen. Crayfish party hurra :-)))

Som Magne pleier å si; "Det er gøy å være så flink". Get the party started :-)

Minna, Monica, Anne og Mirkka crayfish party komiteen 2012.

Tommy, presidenten for Scandinavian Society Malyasia, holder velkomsttalen. Fest komiteen er spente og glade.

Sonja og Trond som hygger seg på fest, gratulerer med 10 års bryllupsdag :-)))

Vi var noen som glemte å gå å legge oss etter festen, her sitter vi å venter på taxi da vi kom på at vi burde dra hjem å legge oss. Ingenting å si på humøret, øl fant vi også....

Søndag, Magne og jeg var hjemme veldig tidlig om morgenen etter crayfish partyet og gikk og la oss. Det var bra at Tina sov over hos Sanna...... Vi var invitert til Sondres 5 års dag, kjempehyggelig og en flott avsluttning på uken.

Må innrømme at hode kjentes litt ekstra tungt og stort da vi våknet denne søndagen.

Sondre, Lars Ove, Hanne og Guro. Utrolig hyggelig 5 års bursdagsfeiring for Sondre med over 40 norske  :-)

Fornøyd og litt sliten familien Uttberg nyter søndagskvelden sammen. Det håper vi at dere også gjør, ha en strålende uke.

Smilet sier alt :-)))