Uke 33 (eller egentlig ca. uke 176)

Tirsdag, takk til Sanna som fikk tulla vår på bussen i dag, ved å dytte og trekke henne inn! Ett hode høyere enn Christina og sterk som en bjørn, Christina hadde ikke en sjanse :-) Flott når Sanna gjør det, og på grensen til barnemishandling om jeg hadde gjort det. Magne kjørte på arbeid og jeg gikk i gymmen. Det er tungt å starte etter noen dager ferie uten trening, jeg følte meg som en strandet hval. Etter det dro jeg opp til skolen for å smake på hva de indiske mødrene hadde laget av mat før møte om hvem som skal bli ny rektor på ISKL. Av 90 kandidater er de nå nede i 4, veldig glad for at det ikke er oss som skal ta den avgjørelsen. Utrolig sterke kandidater og så forskjellige, den avgjørelsen kan ikke være lett. Etter det lunch med Christina. I dag skal vi ut å kjøpe nytt Halloween antrekk til frøkenen, hun er lei av de to hun har fra før av! Så skal vi pynte til Halloween, vi gleder oss som unger nå skal skjelettet ut av skapet bokstavligtalt :-) Vi fikk også tid til å lage forskjellige kinesisk te og ungene gikk ut og solgte det vi ikke drakk opp, flinke jenter.

 

Her er Niki i sitt nydelige indiske antrekk. Vi fikk servert indisk mat og jeg koste meg med Palaak Paneer og nan brød. Palaak Paneer er en vegetarrett som består av spinat, ost og cyrry saus og ikke så rent lite olje. Utrolig populær i India og Pakistan. Retten ble funnet opp i 1899 på kjøkkenet til Maharaja of Orchreal. En utrolig deilig rett som man bør prøve om man ikke har smakt den. Jeg ble så imponert over maten at jeg spurte Niki "har dere laget alt dette"? "Catering Anne, catering". Det er i grunn godt å høre at de indiske husmødrene er like late som...... .-)

 

Kanditatene som ny rektor på ISKL, om du tror den jobben er lett å få, så må du tro om igjen.

 

 

Lunch med Christina, vi fikk VIP bordet. "Then you sit so much better Mrs. Uttberg". Så kom Sanna også å ville spise lunch med oss. De voksene sa nei, men Sanna sa jeg var moren hennes på en måte, så da fikk hun lov likevel. Av og til har jeg lyst til å gi henne high five, men det hadde vært litt upassende av meg. Le litt må jo være lov :-) Julia kom også, hvordan hun klarte det aner jeg ikke. Hun har noen utrolig blå dådyrøyne som kan smelte stein, men at dette kan smelte de biske damene i kantinen ???

 

 

Christina og jeg pyntet i gangen ved døren vår, her litt skuespill for fotografen.

   

 

Christina foran speilet, da er kostymene fallen engel, pirat og heks, prøvd og avslått.

 

 

Som sagt kjøpte vi litt forskjellige te typer og te kopper i Kina, her sitter Christina og Sanna og smaker på noen utvalgte.

 

Onsdag, fikk et fint bilde av Magne og bilen i posten, han så fancy ut i sin svarte Toyota med solbriller på og greier. Når man får fartsbøter i Malaysia så har de et litt fiffig opplegg når det gjelder betalingen. Magne kan nå velge å betale 150 RM (300 kr.) om han betaler innen 1-15 dager, 200 RM om han drøyer til mellom 16-30 dager og maks bot 300 RM om han venter med å betale etter 30 dager har gått. Vi får se hva Speedy velger. Han lurte på om vi burde gå inn på nettet og sjekke hva som ligger av fartsbøter på min bil, alle vet at jeg er en pingle bak rattet så der kan det ikke være noen fartsbøter. Ved nærmere ettertanke så har jo Speedy lånt bilen min noen ganger, så det er sikkert ikke så dumt å sjekke. Jeg koste meg på Tropicana golfbane denne dagen, Magne i Port Klang og Christina var på skolen.

 

Tropicana er en utrolig flott bane, her er det Monica's tur til å putte. Jeg droppet resten av dette hullet, da vi ikke klarte å finne ballen min. Den ble funnet i vannet litt senere, men hvordan den havnet der må dere ikke spørre meg om???

Torsdag, jeg vet at vi ofte starter slik, men tro det eller ei vi går inn for en ny langhelg i KL. Denne gangen feirer vi Hari Raya Haji. Hari Raya Haji, eller "pilegrimsreise festival", markerer slutten på en muslims pilegrimsreise til den hellige byen Mekka i Saudi Arabia. Også kjent som Festival of Sacrifice, minnes det profeten Ibrahims villighet til å ofre sin sønn Ismail i en handling av lydighet til Gud. Takk til Google, da vet vi det. Så var det Terry Fox løp på skolen, for de som ikke vet hva dette er: En ung mann fra Canada som løp for å samle inn penger til støtte for kreftforskning. Han døde selv av kreft i 1981, mens hans navn lever videre gjennom alle de som løper og donerer penger. Pengene går fortsatt til kreftforskning. Magne ble med gutta ut for å ta seg en øl, slik det skal være siste torsdag i måneden.

 

Ammi, Anne og Sonja er klare for å løpe og støtte en god sak :-)

 

Christina og jeg løper for Terry Fox og kreftsaken. Varm i toppen og sprek i kroppen .-)

Fredag, vi vet at ikke lykke kan kjøpes for penger, men i dag mottok Magne sin nye tennisracket. Han sto og prøvde den i stua "Anne, dette er en slik Nadal og gutta spiller med". Bare tiden vil vise om det hjelper Magne med hans spill...... Christina reiste til noen venninner på et tidlig Halloweenparty og vi reiste til Bangsar for lunch og shopping. Deretter tok Magne seg en tur til tannlegen for en etterlengtet opprensing, kom i tillegg hjem temmelig snauklipt! Forøvrig en fin og avslappende dag, som ble avsluttet med at Evelyn kom for å gi oss massage. I tillegg ble vi plutselig barneløse da Christina ble invitert for overnatting hos Sanna og Henny. Så da ble jo kvelden også veldig avslappende.

 

Et av antrekkene som gikk gjennom nåløyet. Christina's favorittantrekk - spansk senorita, klar for Halloween.
 

 

Halloween party fra kl. 10:00 om morgenen til kl. 16:00 (17:00), med alle typer aktiviteter og leker.

 

 

6 timer med fest kan ta knekken på de fleste, da jeg kom kl. 16:00 for å hente jentene så de slik ut. De stønnet når jeg kom og ba meg gå vekk, ikke klare for å gå hjem ennå. Vertinnen snakker ikke norsk, men den forsto hun. Hun ble så glad, da hadde festen vært vellykket, jeg var ikke like entusiastisk. Da jeg kom tilbake en drøy time etterpå for nytt forsøk på henting var det full fart igjen, men da skulle de hjem. Jeg tar av meg hatten for Angela som hadde hatt 13 jenter på besøk med fullt opplegg fra kl. 10:00 til kl. 17:00 alene. Jeg tilbød meg å hjelpe til med oppryddning, men pø det klarte da hun selv på null komma niks. Som sagt tar av meg hatten og bøyer meg i støvet.

Lørdag, bassengkos, tennis, middag og konsert med den finske acapella gruppen FORK. Det hjalp dessverre ikke nevneverdig med ny tennisracket. Det viser seg derimot at finnene har mer å by på en sauna og vodka, FORK var utrolig bra.

 

Hele gjengen: Sidsel, Hallvard, Anne, Sonja, Magne, Trond, Odd Egil, Mette, Ole Martin og Anette på The Madrid.

 

Gruppen FORK på Garden & Wife Theatre, utrolig hva 4 stemmer kan få til.

 

Så glad ble Hallvard når han fikk truffet sine nye idoler og de i tillegg signerer CD'en hans.

Søndag, Magne reiste for å spille golf og hadde en flott dag på Saujana. Deretter tok vi med Christina, Sanna og Henny på kino for å se Madegaskar 3. Etter kinoen ble det middag på T.G.I Friday.

Der var ennå en uke over her i KL, slik tiden flyr er det ikke lenge til vi er tilbake på Kolbotn. Vi ønsker dere alle en riktig fin uke :-)

Uke 32 (men egentlig ca. uke 175)

Mandag, OMG for en mandag. Startet med at Christina satt og skrev lapp med to sider. Den ene siden skulle Magne og jeg skrive under på. Vi nektet før vi hadde sett lapp nr. 1. Det var enda godt for der sto det at hun skulle slippe og gå på skolen. Stor takk til Mette som lovet Christina at hun skulle få komme hjem til dem etter skolen, og etter at leksene var gjort, for å pynte cup cakes. Det fikk henne inn i bussen denne morgenen også. Jeg hadde 30 minutter i gymmen før vi skulle på skolen og fikk løpt 4,3 km. Klasseforstanderen til Christina fylt år i går og vi skulle overraske han med kake og kort fra barna. Jeg er "deputy room mum" og skulle med Niki "the real room mum" for å fikse dette. Selvfølgelig regnet det tungt i KL denne morgenen, monsunen har startet. Så mens jeg sto i dusjen kom det tekst fra Niki om vi kunne starte litt tidligere, selvfølgelig - alt går. Hoppet inn i bilen hennes å satt og tekstet. Da sa det bang og jeg skvatt veldig. Niki hadde klart å kjøre inn i sin manns bil og det er ingen Lada han kjører, tro meg. Sjåføren deres kom løpene og ropte "What happen ma'am" "I hit my husbond's car and it's bad, he is going to kill me." Vi prøvde å roe oss, og ikke minst sjåføren, som prøvde å knikke bort skadene med en klut!!! Vi fant ut at om vi skulle rekke lærer'n og barna måtte vi bare dra. Dette skulle være en overraskelse for Mr. Iacoli at vi kom med kake og cup cakes. Da vi kommer inn på skolen, så var hele klassen med læreren rett foran oss i gangen. Vi dukket ned for å ikke bli sett, løper opp trappen i høye hæler med kakebokser og gjemte oss. Om det ikke hadde vært for det meget strenge blikket fra Niki, så hadde jeg fått en real latterkrampe og avslørt oss. Jeg tror det er på tide å komme seg i lønnet arbeid, mye roligere og mindre James Bond. Resten av dagen handlet mye om en historie som kunne vært tatt ut av en dårlig såpeserie. Ikke min beste dag i KL altså, så flott at resten av familien har hatt en normal dag.

Mr. Iacoli leser kortet fra barna.

Cup cakes til alle, bursdagslæreren fikk lys på sin og barna sang minst 4 bursdagssanger. 

Tirsdag, tilbake til normal husmortilværelse, golf og hyggelig lunch med Anette. Christina hadde middagsgjester og play date. Naboen under kom til slutt opp og lurte på om vi hadde fått elefanter som husdyr. Takk og lov at to av elefantene var hennes, det er ikke lett å leke krig stille. Far i huset skulle ut å spille tennis, men så kom regnet...igjen. Jeg må nok snart booke tennistimer til han på KDE, for der har de tak over tennisbanen.

"Du driver de apekattene og mobber den varanen eller? lurte Anette på" Det så faktisk slik ut, så jeg gikk for å ta et bilde. Da forsvant apene oppe i treet og varanen så sitt snitt til å komme seg unna.
 

Magne koser seg med jentene Zoe, Julia, Tina, Anna og ikke minst middagen sin.

Onsdag, tro det den som vil, men i morgen har vi langhelg igjen. Så jeg benyttet anledning til å gå i gymmen, handle inn mat og spise hyggelig lunch med en venninne. Magne jobber i Port Klang denne dagen og Christina har afternoon program på skolen, så begge kommer sent hjem. I dag skal Julia være med oss hjem rett fra skolebussen og spise middag. Vi skal ha norsk laks, jentene klappet i hendene av glede. Tror ikke at grunnen til dette var fisk til middag, men at fisken var norsk. Det finnes ikke større norgespatrioter en nordmenn som ikke bor i Norge, heia Norge. Halloween nærmer seg og jeg tok med jentene for å se utstillingen på Great Estern med tilhørende Halloween skattejakt. Magne fikk endelig trent tennis, oppholdsvær i KL denne kvelden :-)

 

Haloween er litt skummelt synes Julia og Christina, på en litt gøyal måte...

 

 

..om man ikke kommer alt for nærme disse gutta da.

Torsdag, foreldresamtale på ISKL og opp kl. 6.00, ingen overraskelser den ene eller andre veien. Vi hadde avtalt play date med Zoe og Bella for Christina. Jeg lekte med unger og pakket til turen vår til Shanghai. Magne kom sent hjem.
 

 

Bassengkos her ved Zoe og Christina.

 

 

Her spiser Bella, Tina og Zoe picnic lunch. Hvor sulten går det an å være i grunn? Fra kl. 9:00 til kl. 14:30, serverte Enma og jeg disse slukhalsene 3 varme måltider. De spiste alt, og ba om mer. Enma og jeg så bare hoderystende på hverandre. Da de gikk fortalte de at de var sultende igjen, jeg ga de noe frukt så de hadde noe å knaske på til de kom hjem. Kjøkkenet hos familien Uttberg var stengt.
 

Fredags morgen satte Magne og jeg oss på flyet til Shanghai for en etterlengtet langweekend. Jeg vet ikke helt hva vi ventet oss, men at Shanghai overgikk alle forventninger er det ingen tvil om. Byen har alt fra tradisjonelle kinesiske bygg og opplevelser til den mest moderne arkitektur og verdensmetropol-følelse. Det er bare å gå inn en sidegate og en ny eller gammel verden åpner seg. Jeg skal ikke en gang komme inn på shoppingen og markedene. Takk til Liza for gode råd og tips. PS vi digget New Hights. Kinesere er ikke sterke i engelsk, men i Shanghai er det mulig å kommunisere litt. En ting som vi kan si med sikkerhet er at vi ikke forstår kinesisk, uansett hvor mange ganger de gjentar, det hjelper heller ikke å si ordet laaangsssomt. De skal uansett ha takk for forsøkene. En annen ting som jeg ikke klarer, er den harkingen som kommer fra dypet. Opp og ut skal det, sikkert bra for en. Jeg blir så kvalm når de starter, frokosten på Hilton ble en prøvelse for meg. I de flott omgivelsene sitter pent kledde damer og menn og trekker ting opp fra dypet med høye lyder. Ellers var vi heldige, kjørte kun med en skikkelig suicid taxi sjåfør. Som Magne kommenterte når vi kom frem til dit vi skulle "da overlevde vi jaggu meg denne også", jeg klarte bare å nikke til svar og sjanglet ut av bilen. Så en fornøyd Christina fikk jaggu meg både mor og far hjem denne gangen også. Christina hadde mye å fortelle og hadde hatt en strålende helg med Enma og venner her i KL.

 

Bilde er tatt på New Heights, med et glass vin i hånden sto vi å beundret utsikten til Shanghai's sky line. Bygget med de runde kulene heter Pearl Tower og er TV tårnet til Shanghai. De kaller området langs elven The Bund, vi ble utrolig imponert over hvor lekkert det var.  

 



 

Selv etter så mange år sammen klarer Magne fortsatt å overraske meg. Jeg fikk lokket han inn i en te butikk. Der fikk han smaken på te, det var ikke rent lite vi kjøpte etter at Magne hadde smakt og luktet seg gjennom butikken.
 

 

Uansett hvor du er i Kina, så dukker det opp en statue av Mao. Forunderlig nok også i Shanghai - the capital of capitalism, det må være noe vi har missa ang. Mr. Mao !!!

 

Den store handlegaten Nanjing Rd. Der kan du få alt hjerte kan begjære + litt ekstra.

 

 

Bilde er fra Yuyuan garden, utrolig flott og en gammel del av Shanghai. Bak ser dere den moderne delen, kontrastene er store.

 

Et av de mest sjarmerende stedene Magne og jeg har vært - Tian Zi Fang. Dette er en liten by i byen, full av smug med masse små butikker og spisesteder

 

Kl. 18:30 tennes alle neonlysene i Shanghai, når det skjer og du sitter og ser på dette med et glass vin i hånden, ja da er livet herlig :-)
 

 

Man blir sliten av sightseeing, da kan man ikke nekte for at et varmt bad med en kald øl og fotball på TV'en er deilig.
 

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke. En ekstra hilsen med varme tanker fra oss til Arve med familie.

Uke 31 (eller egentlig ca. uke 174)

Mandag, Christina hoppet inn i bussen etter å ha gitt mor og far en god klem. Far gjorde det en ingeniør gjør, mens jeg kjørte opp og ned til ISKL to ganger denne dagen. Først møte med læreren og så hjelpe sykepleieren med å passe på barn mens de fikk utført hørselstest. Sanna og Henny kom på middag. Magne dro på tennistrening og kom hjem sliten, men utrolig nok uten en skramme.

 

Her sitter frøken Yap og frøken Uttberg, de to siste i alfabetet, og venter på tur. Min jobb var å få barna i kø inn til hørselstest, og litt enkel førstehjelp til de som kom til sykestuen og trengte det. Jeg hjalp en liten gutt som hadde fått sand i øyet, en jente med sår hals og en som hadde fått blomkåløre. Christina synes det var så kult at mamma`n hennes var lege!!! Jeg var bare fornøyd med at det ikke var noe blod involvert.
 

 

Svenske kjøttboller og sjokoladepudding til dessert skled ned.
 

Tirsdag, Magne jobbet i Port Klang i dag og Christina var på skolen. Du har ikke mye å skrive hjem om når høydepunktet på dagen var et tannlegebesøk.

Onsdag, veldig hyggelig dag på Tropicana golf klubb med Monika, Anette og Kai. Magne måtte igjen kjøre til Port Klang og hadde en lang arbeidsdag. Christina hadde hatt en fin dag på skolen og kunne nesten ikke vente til dagen etter. Da er det ny dress up day på ISKL, barna skal kle seg ut som lærere og lærerne skal kle seg ut som barna. Ellers var det et forferdelig uvær over Kuala Lumpur denne kvelden.

 

Slik vil jeg også, Kai slår som en gud og ballen flyr.

 

Det er mye glede og latter på en golfbane, her er det Anette og Kai som stråler over et godt utført hull.

 

Torsdag, Magne var glad for at han ikke skulle reise til Port Klang og Christina var strålende fornøyd med å gå på skolen ... som lærer. Jeg skal ikke ramse opp min dag, men den gikk raskt unna.

 

Klar for en ny dag på jobb. Christina hadde repliken klar til læreren. Når Mr. Iacoli sier god morgen Christina, så skulle hun svar tilbake "It`s Miss Uttberg, Paul". På ISKL bruker de ikke fornavn på lærerne og dispilinen er ganske streng, så Christina frydet seg over at det var lov å være så rampete. Dessverre startet læreren med å si "Good morning Miss Uttberg", så da gikk den planen i vasken.

 

Her øves det inn et typisk lærerblikk .-)

Fredag, det vi har gledet oss til hele uken, seafood galla på Mandarin Oriental.

 

Herr og Fru Uttberg i finstasen, klar for galla.

 

God stemning rundt bordet og maten var helt fantastisk.

Trond med sin vakre Sonja :-)

 

Lørdag, rolig dag i heimen for noen av oss. Spesielt for de som ikke kjenner sitt eget magemål og overspiser seg på norsk sjømat. Enma sov over i natt og hjalp Christina med å lage jordbær og kiwi slush som vår lille frøken solgte på utsiden. Salget gikk over forventning bra og inntekten ble omsatt i et skytevåpen slik guttene har, så nå gleder hun seg til neste gang gutta løper rundt å skal "krige" mot jentene!

 

 Her sjekkes treffsikkerheten, øvelse gjør mester..

 

Søndag, koste oss i solen ved bassenget, mens Magne løp etter baller på tennisbanen med Hallvar. Søndagsmiddagen spiste vi på Pinchoa, de serverer den beste tapasen i KL og er klart en av våre favoritter. Er det ikke norsk sjømat så er det Spansk tapas, at man aldri lærer.

Christina koser seg i bassenget på Seri Hening, etter regn kommer sol :-)

 

Deilig søndagsmiddag, vi ble veldig mette...igjen

Neste fredag setter Magne og jeg oss på flyet for langhelg i Shanghai, vår utmerkede maid Enma skal passe på Christina. Som mor må jeg innrømme at jeg har litt sommerfugler i magen. Vi er nå uthvilte, pigge og klar for en ny uke, det håper vi dere også er :-) Ekstra hilsen hjem til Heidi, storsøsteren til Magne som fyller år i dag.

Uttberg i KL

Uke 30 (eller egentlig ca. uke 165)

Mandag, må si at jeg av og til er forundret over at verden kan være så overbefolket. Unger kan drive en til vanvidd. Om vi hadde vært så ustabile i humøret, så hadde vi vært lagt inn. Når vår lille tulle skal ombord i skolebussen, kan hun forvandle seg til en trollunge på sekunder. Jeg står med litt vondt i hjertet og ser bussen dra til ISKL, samtidig som jeg sukker lettet over at hun er med i bussen til skolen denne dagen også. Derfor var det godt å bli med Ingeborg til hennes fredelige kunstneriske hule. Så gikk turen til ISKL for å hjelpe til å lage flagg. Vi skal feire internasjonal dag på fredag og alle barn på ISKL skal ha sitt eget flagg. Det er ca. 60 forskjellige nasjoner på ISKL og ca. 610 barn, så det var en del flagg som skulle lages. Det var ikke bare meg som lærte flere flagg og hvilket land de hører til denne dagen.

 

Ingeborg er et naturtalent når det kommer til å male, og jeg er flink til å beundre. Vi har alle et eller annet talent.

 

 

"Is this the Japanese flag?" "No it is Korean" "Are you sure?" "Yes I am from Korea" "They look-alike with the circle and stuff" "NO THEY DON`T". Blikket fra den Koreanske damen fortalte den søte damen fra New Zeland at samtalen var over.

Tirsdag, verden er et godt sted å leve. H&M har kommet til Kuala Lumpur, Ingeborg og jeg tok på oss de gode skoene og var klare. Hyggelig lunch med Magne, man trenger mat når man har gått mye og bært :-) Magne skulle ha spilt tennis i kveld, men hadde ingen partner. Tennispartnere er blitt en forbruksvare, det kan bli en utfordring å finne et nytt offer.

 

Blogget, logget og med Ingeborg som vitne, lunch med mannen igjen .-)

Onsdag, norsk coffee morning, denne gangen hos Hanne. Avsluttet med moderat handling (for å være oss) på IKEA. Definisjonen på en god og vellykket handel i KL er når du får et overrasket og imponert blikk fra maiden, da vet du at du har gjort et varp. Magne har funnet flere nye og gamle offere og fikk spilt tennis denne kvelden, faktisk dobbel. Krysset fingrene for at alle 4 gutta går av banen for egen maskin etter spillets slutt. Er det mulig??? Magne hadde løpt inn i en metallboks på tennisbanen. Egentlig greit at skaden var på ryggen hans, jeg himlet ikke rent lite med øynene mens jeg renset sårene.

 

Hanne var vertinne for coffee morningen denne gangen. Hun serverte varme horn, fylt med skinke og ost, helt nydelig. Fra 1. november legger hun husmorsyslene på hylla og går over til å jobbe som advokat hjemme i Norge.

 

Ingeborg og Sonja på shopping på IKEA. Som Sonja sa: "Jeg kan jo nesten se over denne handlekurven, du skulle sett Trond og meg".

Torsdag, på foredrag for å høre om Kinesisk overtro. Hva man skal og ikke skal gjøre ved graviditet, fødsel, bryllup og død. Det må være skummelt å tro på alle de onde åndene som flyr over hodet ditt og bare venter på at du skal gjøre en feil. Ved feil kan de stupe inn i kroppen din å skape død og fordervelse, kan bli småparanoid av mindre. Nå vet vi hvorfor kineserne lager mange bra skrekkfilmer, de får mye inspirasjon fra sin overtro. Bruker man paraply så skal det visstnok hjelpe, så da vet dere det .-) Når man snakker om død, så har vår lille baby skilpadde Bella ikke vært helt pigg. Vi var ganske sikre på at hun kom til å dø, jeg har brukt all min kunnskap om skilpadder og pleiet henne. Det ser ut som hun er blitt mye bedre, det er vi alle veldig veldig glad for. Ellers var Christina invitert til avskjedsfest på Seri Hening, jeg vet fortsatt ikke hvem som inviterte da dette gikk gjennom maidene. Hyggelig var det uansett. Deilig massage på kvelden og vips var også den dagen over.

 

Judy Phoon som prøver å holde seg til temaet Kinesisk overtro.

Fredag, internasjonal flagg parade på ISKL. Det er helt utrolig å se de flotte barna med nasjonaldrakter, t-skjorter og flagg. Det er et internasjonalt 17. mai tog, helt fantastisk. Etter hyggelig lunch på ISKL med Madhu som flytter hjem til New Dehli i morgen, reiste jeg hjem og lagde to liter vaffelrøre. Christina var invitert til middagen hos Julia. Magne og jeg var invitert med til Madisons Restaurant i Bangsar denne kvelden.

To flotte jenter Christina og Sanna på vei til skolen, ingen tvil hvilket land de kommer fra:-)

 

  



 

Ingenting å si på stemningen, her jubler vi alle for de 60 nasjonene som var tilstede på ISKL Melawati.

Klassen til Christina. Barna kommer fra 8 forskjellige nasjoner, om vi husker riktig. Spørsmål som dette er ikke uvanlige "Mamma hvilken verdensdel kommer du fra når moren din er fra Vietnam, Pappan din er fra England, men du er født i Amerika?"

  

Lørdag, internasjonel festival på ISKL Ampang. Veldig mye fint fra forskjellige nasjoner og mange leker for barna. Vi tok med oss hjem spennende mat fra Pakistan, Thailand og Korea. Kvelden ble avsluttet med hyggelig middag på Tatto :-)



 

Julia og Christina foran den Norske standen. Jeg hadde også en time hvor jeg sto med steking og salg av vafler. Da siste vaktteamet kom på plass var alle 16 literne med vaffelrøre brukt opp.

 

Vi vet ikke hvor mange barn han tegnet denne dagen, men det var ikke få. Her er det Christina og Julia sin tur.

 

 Christina ville så gjerne treffe slik at gutten faller i vannet. Hun var langt unna å treffe og han satt og gliste til henne. Da gikk en av lærerne bak og dro i spaken. Rungene latter, den som ler sist, ler best.

 

Deilig middag på Tatto med Joar og Ingeborg, tusen takk :-)

 

Slankekur, det er jo en dag i morgen også ble Ingeborg og jeg enige om.

Søndag, vi var invitert i bryllup til Magnes kollega Faiz og hans utvalgte Zaida, det var forøvrig også 500 andre familier!

 

Carl, Anne, Tina og Magne.

 

 

Dette er en typisk bryllupsmiddag servering, både biff, kyllig og fisk. Så får man masse ris til og noe blomstervann som kan drikkes. Smil Carl, Magne måtte dulte borti Carl for han satt og lagde så mange rare grimaser og drømte om en kald øl. 

  



 

Så kom endelig det varkre brudeparet Raja og Faiz, bryllupet var fra kl. 11-15. Brudeparet skulle komme kl. 12:30, som er ca. kl. 13:30 malaysisk tid.



 

Vi synes det er så flott å være i brylluper hvor paret har love marriage, det betyr at de har truffet hverandre og at de selv har bestemt at de vil tilbringe livet sammen. Da ser man at smilene er ekte, vi har vært i et par andre som ikke har vært slik. Zaida og Faiz holdt hverandre også i hånden, love is in the air, akkurat slik vi synes det skal være.

Hurra og gratulerer til Lene, lillesøsteren til Magne som ikke er så liten lenger :-)
Denne uken kommer til å gå med på å vente på fredagskvelden, da skal vi på Norsk sea food galla. Da skal vi stappe i oss så mye reker og sjømat fra Norge som vi bare kan klare. Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke.