Uke 72 (men egentlig ca. uke 214)

Hver dag som går er vi en dag nærmere flyttingen tilbake til Norge. Vi prøver så mye som mulig å kose oss ute i solen, bassenget og ikke minst nyte de 30 varme. Om det er noe vi gruer oss til med å flytte hjem er det været, vi har funnet ut at ingen av oss er vikinger. Hold på sommeren :-)

 Johanne og Christina med sprutekrig i bassenget på Seri Hening.

 

 Mens vi fortsatt har bord, stoler og asjetter inviterte vi Ingeborg og Joar hjem på middag.

  

Da er alt av størrelse som skal selges eller gis bort, solgt eller gitt bort, dobbeltsengen som siste inventar til en hyggelig indisk dame, bilen ble solgt til noen kinesere. Hjelpe meg tenkte jeg når jeg så de tre sto og ventet på meg, de gliste når jeg kom kjørende og jeg kan nesten sverge på at en av dem hadde hoggtenner. De kommer til å spise både meg og bilen til frokost, de som har gjort business med kinesere vet nok hva jeg prater om. Jeg tok på meg de mørke solbrillene, pustet med magen....så var vi i gang. Salget av bilen ble avtalt og ble bekreftet med håndtrykk til hver og en av de smilende kineserne, men helt ærlig gjorde jeg det ok.

 

Tre mot en er feigt. 

 

Jeg hadde klart å få tak i en boks med norske fiskeboller og fant ut at det var på tide at Christina fikk smake (har spist det før, men husker det ikke). Hun fikk lov til å invitere med seg Julia, som gikk og gledet seg til dette hele dagen. De surret rundt bena mine mens jeg laget middagen. Julia spiste som hun ikke skulle ha sett mat før, mens Christina ble veldig skuffet. Dette falt ikke i smak, hun spiste grønnsakene og potetene. Liker virkelig de hjemme i Norge dette??? 



Norsk matundervisning, mmm fiskeboller :-) 

 

 Trolig siste gang vi spiller golf i Malaysia ...snufs, utrolig hyggelig dag med bare Magne og jeg.

 

 Disse to her tråkket jeg nesten på da jeg lette etter en ball i røffen. Man ser ikke mange aper på golfbanene hjemme i Norge, utrolig nok kommer vi nok til å savne dem også!

 

Dette er siste bloggen fra Uttberg i KL, det er utrolig hvor fort 4 år har gått. Vi vil takke alle de flotte menneskene vi har møtt og for å ha gjort vårt opphold så bra. Vi har vært så heldige og fått sett mye av verden og lært så mye på disse årene. Vi vil aldri angre på at vi pakket kofferten og dro til Malaysia. Vi håper at Christina vil huske noe av det vi har opplevd, vi voksne kommer ikke til å glemme det. Med smil rundt munnen og gråten i halsen blogger Uttberg ut av KL.

This is the last blog from Uttberg in KL, it's amazing how fast four years have passed. We want to thank all the wonderful people we have met and that have made our stay so memorable. We have been lucky seeing much of Asia and learned so much in these years. We will never regret that we packed our suitcases and went to Malaysia. We hope that Christina will remember some of what we have experienced, we adult will not forget. With a smile on our mouths and some tears in our eyes; Uttberg blogs out of KL.

Bye bye Kuala Lumpur, next stop Kolbotn, Norway.

Uke 71 (men egentlig ca. uke 213)

Snakk om å lande med et brak, etter en meget behagelig og hyggelig tur i Brunei omgitt av gode venner, kongelige og fine-dining, til hverdagslivet her i KL. Aircon røret sprakk, vannet rant utover stuetaket og nedover veggene. Prince Court Hospital i 3,5 time uten å ha spist frokost, kiropraktor og ennå flere problemer mer aircon. Toppet dette med en kraftig forkjølelse på alle mann, vi har hatt bedre uker en denne.

Christina er alltid flink hos legen og gjør det hun får beskjed om.

 

Etter å ha vært nede og informert om at aircon'en ikke lakk, men at det rant, sendte de første karen opp for å se; Han kunne informere meg om at det rant vann fra aircon'en. Neste gruppe kunne informere om det samme!!!

 

 Christina følger med, hva har de tenkt å gjøre?

 

  Gruppe nr. 3 kom med svaret. De teipet rørene og fikset lekkasjen, jeg gikk bort for å titte. Alle rørene var teipet opp til flere ganger, jeg spurte om det holdt med kun teip? "Yes absolutely you can see that ma'am". "Yes exactly" svarte jeg. Vi skal jo kun bo her i to uker til.......

 

Siste sko-levering fra Mr. Jackson på Ingeborg og meg, denne gangen var vi begge utrolige fornøyde med skoene vi hadde bestilt. Magne ristet på litt på hode, hvor mange nye par denne uken lurte han på? Jeg svarte som sant var at det kun var 5 par, om vi regnet med de nye pumpsene fra Hush Puppies jeg plukket med meg dagen før.

 

Ramadanen er i full gang og det bærer KL preg av. Muslimene snur nesten døgnet denne måneden, når du treffer dem i 18 tiden på kvelden er det ikke mye futt igjen, da har de ikke spist siden 05:30 og har kun 1,5 time til de igjen kan spise og drikke. Etter 4 år vet vi hvordan det fungerer, vi spiser ikke ute rundt kl. 19:30, men gjør gjerne noen ærender med bilen da det nesten er tomt på veiene. Vår maid Enma er muslim, både Christina og jeg har vært syke hele uken og vekslet mellom å ligge i sofaen eller sengen mesteparten av dagen. Enma har vartet oss opp, vi ønsket iskrem og hun disket opp. Hun fikk da litt iskrem på fingeren og automatisk tok hun fingeren i munn, hun kom på med en gang hva hun hadde gjort. Stakk tungen under vasken og skylte bort iskremen, grep kjøkkenhåndkle og tørket munnen slik at hun ikke fikk i seg en dråpe vann. Hun var ganske rystet og spurte meg om jeg trodde hun hadde brutt fasten med dette uhellet? Må innrømme at vi sliter med å forstå dette med fasten, men standhaftigheten er det ingenting å si på.

 

Så var det en ny avskjed, Christina sier farvel til go' gutten Felix. Hun hadde tatt med seg noen av kosedyrene sine som ikke skal være med til Norge. De falt i smak.
 

Man må bare komme seg ut av huset selv om man nyser og nesa renner. Hyggelig familielunch på Din Tai Fung, Christina elsket dumplingsene der.

Fredagstacoen ble inntatt hos Madam Emily med familie og var riktig så trivelig.

Ukas høydepunkt for mitt vedkommende. Drinker, kino og deilig middag på Circus med mannen. Vi så World War Z, akkurat en slik filme jeg var klar for. Øyeblikksunderholdning med Brad Pitt hvor man til tider hopper i stolen.

 

Søndagen gikk så alt for fort. Vi rydder, kaster, rydder og kaster noe mer. På kvelden tok vi en tur opp for å vise Jonny, Johanne og Susann aper og villsvin samt spise middag på Suzi`s corner.

 

Magne og en ny kompis, denne var stor og skremte nesten livet av meg. Rett etter jeg tok dette bilde gjorde den et kjempehopp for å ta noen aper som var bak meg. Jeg trodde et lite øyeblikk at det var meg den var sint på, men da hadde trolig ikke jeg sittet her og skrevet denne bloggen......

Christina og Johanne med villsvin og aper i bakgrunnen. Johanne storkoste seg, første gang hun hadde sett ville aper. 

 



Da var takk og lov denne uken i KL over og krysser fingre for at uken som kommer blir bedre. Vi ønsker dere alle en riktig fin uke.

Uttberg i KL

Uke 70 (men egentlig ca. uke 212)

Da var dagen kommet hvor Brunei sto for tur for et besøk: Ingeborg, Joar, Magne, Tina og jeg var klare. Brunei er en liten oljerik nasjon med 390 000 innbyggere, de grenser til Sør-Kina-havet i nord og til Malaysia rundt resten. Etter 2,5 time landet vi i Bandar Seri Begawan, Bruneis hovedstad. Det finnes ingen uteliv i Brunei, og man får heller ikke kjøpt noe alkohol i landet. Utlendinger som ikke er muslimer har lov til å ha med seg litt i kofferten og det benyttet vi oss selvfølgelig av.

8 flasker vin ble meget forsiktig lagt i håndkofferten, å knuse en flaske var ikke et alternativ for noen av oss. 

 

Vi bestemte oss for å bo på The Empire Hotel & Country Club som er nr. 2 på listen av hva du må se når du er i Brunei! Hotellområdet er på 180 hektar, det har 7 restauranter, 9 svømmebassenger inkludert et digert saltvannsbasseng, flere private strender, golfbane, bowling, kino, tennis, 22 km stier osv osv.

Kort historie om hvorfor og hvordan hotellet ble bygget: Det var prins Jefri, bror til Hans Majestet Sultan Haji Hassanal Bolkiah Muizzaddin Waddaulah som ønsket seg et palass og bygget et til en pris av US$ 1 milliard. Prins Jefri var finansminister i mange år, og sløste bort mellom 15-30 milliarder amerikanske dollar på tvilsomme prosjekter. Prins Jefri var kjent for sine ville fester, hvor det var sexskandaler, drikking (kan ende med pisking) og narkotika (ender med dødsstraff) involvert. Bl.a truet en ex Miss World med å saksøke Sultan da hun hevdet at hun ble voldtatt under en av festene til Prins playboy Jefri. Sultan bestemte seg for å gi ham sparken, men Jefri hadde allerede forlatt landet med en ukjent, men betydelig sum penger. Stakkars Prins Jefri flyktet fra landet under byggingen av sitt nye palass og fikk aldri bodd i det. Han ble fratatt alle privileger, prinsetittelen, tingene han etterlot ble solgt på auksjon (bl.a toalettrullholderen hans i rent gull og yacht hans som het Tits, som kom med livbåtene Nipple 1 og Nipple 2). Det er nok lurt av han å holde seg borte fra Brunei ....for resten av livet. Sultan som sikkert rev seg i håret bestemte seg for å fortsette byggingen av palasset, og det er i dag en av de få seks stjerners hotellene i verden og ble åpnet i 2000. (Europa går det under fem stjerners pga mangel på alkohol servering). Vel det skjer ting selv i de beste familier.

Her ser dere en del av saltvannsbassenget, vi leide kanoer for å se det hele.

 

Litt av lobbyen på hotellet, italiensk marmor, 21 karat gull, alle teppene er håndlagde og gulvene har fantastisk mosaikk. Man kan sikkert si mye rart om Prins Jefri, men knuslete var han ikke. Han hadde leid inn 200 arkitekter, interiør-designere, ingeniører og håndverkere og kun de beste for å gjøre ferdig sitt lille og hjemmekoselige palass.

 

 Her er vi på den Italienske restauranten på Empire. Maten var knallgod, men tror de fleste av oss savnet vinkartet......

 

Her ser dere Magne på vannscooter, mens Tina og jeg ligger på smultringen etter båten.

 

 Joar og Magne elsker fart og spenning. Go Cart, vannscooter - bring it on.

 

Ingeborg viste en ny og ukjent side, damen er helt rå i bowling. Vår lojale og trofaste datter skiftet raskt over til team Strigen/Ajer! 

 

 Christina koser seg i bølgene :-)

 

Det var skikkelig hyggelig å være på tur med Ingeborg og Joar igjen, vi var alle enige om at dette hadde vært en avslappende tur, mye god mat og lite som sto på programmet. Vi var også enige om at vi aldri har sett så mange kongelige på et sted. Sønnen til en av sultanens fra Malaysia giftet seg i Brunei denne helgen og hele brudens følge hadde tatt inn på Empire."Nå kommer kongen" eller "jeg så dronningen" "prinsessen fikk håndklene sine før meg" eller noe slikt ble titt og ofte gjentatt, litt moro da.

 

Da var en ny uke over ...fra Brunei denne gangen. På onsdag starter ramadanen og vi tror ingen gleder seg noe særlig til dette. Vi ønsker dere en knakende kjekk uke :-)

Uke 69 (men egentlig ca. uke 211)

Vi våknet opp til røyklukt i huset og nesten umulig å se nabobyggene, den dårlig luften er på et nivå som er svært helseskadelig og flere stater i Malayasia har stengt skolene. Vi bruker masker når vi går utenfor, men prøver å holde oss mest mulig inne. Vi har diskutert om jeg bør ta Christina hjem til Norge og så dra ned igjen for å gjøre ferdig mobiliseringen hjem. Da vil vi være borte fra henne i flere uker og det er noe vi absolutt ikke vil. Vi får håpe at luften bedrer seg raskt, slik at vi unngår dette.

Her er det bare å vri hode og finne på morsomme inneaktiviteter for å få tiden til å gå, mens vi venter på frisk luft. Vi lager såpe, baker og nå har vi puslet alle puslespillene vi har (flere ganger).

Ingeborg og jeg tok en tur til Chanel for å bli fotografert. Vi kjøpte en pakke som inkluderte makeup, hår og bilder. Det var sikkelig artig og det var latterlig billig. Vi koste oss og synes dagen hadde vært så bra at vi avsluttet med et glass vin og en riktig god lunch.

 

Det er bra vi hadde profesjonelle folk rundt oss, for dette hadde ikke Ingeborg eller jeg vært med på før. Utrolig gøy da :-)

 

At vi ble veldig fornøyd med resultat er ikke å stikke under en stol og veldig imponerte over hva sminke, dyktige frisører og bitte litte granne Photoshop kan gjøre :-)

Så var det siste tur til China Town og Peter Hoe, så mye å kjøpe og hva kommer man til å angre på at man ikke kjøpte "What to shop or not to shop, that is the question"? Mmm på tide å komme seg hjem til Norge der spørsmålene forhåpentligvis vil kreve litt mer hjerneaktivitet?

Ingeborg og jeg er lette å tilfredstille, det er bare å gi oss et plaskort, en butikk og litt tid, da smiler vi fra øre til øre :-)

  Mens jeg var ute bakte Christina sjokoladeboller og fikk ekstraundervisning. Skikkelig flink jente.

Den gode nyheten er at hazen er kommet ned på et nivå som man kan leve med, igjen kan vi oppholde oss utendørs uten fare for helsen. Det er veldig deilig å se solen, himmelen og toppen på Twin Tower igjen. Familien Uttberg kommer ikke til å gi noen donasjoner til Save the Rainforest på en stund. Er redd at alle illusjoner er gått opp i røyk, akkurat som regnskogen og milliardene som Norge har gitt til Indonesia for å stoppe brenningen. 

 

Besøk på pappa's jobb og lunch sammen på TGF :-) 

 

Da jeg kom hjem med mine bilder synes familien de var veldig fine. Så sa Magne "jeg synes Christina også skal få gjøre dette". Jeg ble så forfjamset at jeg klarte ikke å hoste opp noen gode argumenter for hvorfor ikke, og Christina jublet. Takk til Ingeborg som kom til KLCC, da han som redigerte bildene spurte om han skulle gjøre Christina slankere med photoshop kom det et høyt og klart "NEI" fra Ingeborg som satt ved siden av meg. Jeg var selvfølgelig helt enig med Ingeborg, men jeg blir tydeligvis lett forfjamset for tiden og har problemer med å komme med et raskt svar. Christina storkoste seg og vi alle synes bildene ble veldig fine. Igjen avsluttet vi med deilig lunch, men denne gangen var det cola i glassene. 

 

For et nydelig barn sa fotografen, vel jeg er som alle mammaer så jeg protesterte ikke......

 

Fredag kveld var det 'Mamma Mia, it`s ABBA' på Alexis. Vi hadde bestilt bord for middag og fikk skikkelige gode plasser, rett foran den meget vakre og dyktige sangerinne Melissa Indot. Hennes partner Rozz var vi ikke like imponert over. Hun (han) holdt ikke helt mål, men stilte med noe vi ikke trodde var mulig; nemlig enda høyere hæler en fyren fra forrige fredag. Om denne trenden fortsetter tror jeg vi snart kommer til å se en ulykke, for blir hælene noe høyere nå vil de falle og slå seg ihjel. "Er det mulig" kom det fra Magne, "hva er dette"? "Dette er en skikkelig skrulle min venn" svarte jeg. Magne klarte bare å nikket, tror jammen det var han som ble litt forfjamset denne gangen. 

 

 

Hyggelig middag med Edvard, Henna og Magne. Jeg klarte selvfølgelig å dunke til vinstativet så is, vann og vin fløt utover gulvet, så det var muligens flere skruller i lokalet denne kvelden? PS gulvet på Alexis heller ganske mye med retning mot scenen, da vet dere det!

 

 Her er vakre talentfulle Melissa .......og Rozz.

 

 

Magne spilte golf med Zvonko og Derek på Impian. 

 

Laang og utrolig hyggelig champagnelunch hos Gustav og Ulrika, vi gikk faktisk tom for champagne ca. kl. 20:00. Det er lov å gå tom for champagne når lunchen strekker seg fra kl. 12:00 til 21:30.

PS! Finner dere mange skrivefeil i denne bloggen så er har vi en riktig så god unnskyldning for dette.

 

Avskjedslunch med Manuell, Emma, Gustav og Ulrika. Vi traff hverandre for 4 år siden da vi alle var nye i KL. Uff og uff, klarer ikke å skrive mer om dette, klump i halsen (skylder på champagnen) 

 

Det var nok også litt tungt for barna, Christie, Hannah, Madelen, Christina og Felix. De sto og holdt rundt hverandre lenge da dagen/kvelden var over.

 

Da var en ny uke over i KL, vi gleder oss veldig til uken som kommer og vår tur til Brunei. Vi ønsker dere alle en riktig fin uke. Sov godt :-)

Uke 68 (men egentlig ca. uke 210)

Ah, sommerferie med late varme dager, med unntak for den stakkars mannen i huset da som sniker seg rundt i huset på morgenen og gjør seg i stand til jobb, mens vi to andre ligger og snorker. Vi prøver å gjøre opp for dette med å bake og bruke mer flid på middagen hans. Han har også vært superflink til å trene denne uken med 3 ganger tennis, løping og svømming og da er det jo viktig at man spiser bra.

 Raclette på terrassen, livets enkle gleder i 30 grader+

 

  Jentene leker spa, skal si at de kan mer om dette en da vi var 8 år :-)

 

 Hele dagen ved poolen er ikke å forakte, eller hur Ammi og Ingeborg?

 

2 ganger i uken kommer Esther inn for å gi Christina undervisning i lesing og matematikk. Mor sørger for norskundervisningen og der har vi litt å ta tak i, så nå trår også far i huset til. Ikke alle i huset er like glad for dette, men jeg er glad så er det sagt.

Ellers er jo ikke livet alltid lyserødt og bare kos! Dette var ikke noe nytt for oss, men aldri hyggelig å få det bekreftet. At vi har bodd her i 4 år og kun blitt frastjålet noen solbriller og annet rusk føles nesten som å vinne i lotto. Vi har venner og bekjente som har blitt ranet, truet med kubein, knivstukket og verre ting. Selv Christina vet om noen av de tingene som skjer og hun vet sånn ca. hvilke steder man skal passe litt ekstra på. Vi måtte parkere et sted som er kjent for veskenapping, vi hadde vært på bakeriet og søte lille tulla var så redd for at noen skulle stjele kakene hun bar på. Jeg så ingen grunn til å fortelle henne at vesken til mor trolig er mål nr. 1, mål nr. 2 hadde trolig vært jenta som bar kakene. Det høres kanskje ut som vi lider av paranoia, men det er ille i KL i disse dager og man skal være forsiktig. Vil legge til en liten historie, var ute og tuslet med en venninne av asiatisk opprinnelse. Hun kunne fortelle at hun følte seg så trygg når hun gikk rundt i byen med meg. Jeg var i ferd med å takke, men stoppet brått da hun begrunnet dette med at de trolig ville gå på meg først.

Kuala Lumpur er nå på 6 plass av de farligste byene i verden å bo i.
Malaysia also boasts beautiful scenery, culture and history of violence. Now the nation's capital is one of the most dangerous cities in the world - the crime rate over the past three years has increased by 70%. Previously, it was pretty bad, but for now, it seems, everything is getting worse.

Vi hopper raskt tilbake til nesten bare det lyserøde :-)

 

I den lokale dyreforretningen kan man kjøpe Chipmunk for 250 kroner stykke, ønsker man et piggsvin så koster det ca. 350 kroner. Hvem trenger å dra på zoologisk have? 

 

Christina på sin første pilates time i "Leonard`s Torture Chamber", håper ikke det blir den siste da hun var veldig flink. Hun lurte på om han alltid var så streng, jeg ble overrasket over spørsmålet da han viste seg fra sin beste side denne dagen :-)

Hyggelig lunch med Christina og Ingeborg :-)

 

Vi var veldig heldige ved at forurensingsdisen hadde lettet litt da vi skulle opp i tårnene denne dagen. Indonesia brenner regnskog og røyken ligger tykt over byen og det meste av Malaysia i disse dager. I Singapore er det ennå verre, der har man hatt til tider kun 100 meter sikt. 200 skoler inkludert ISKL har stengt da det ikke er anbefalt å være utendørs. Både Malaysia, Singapore og mange andre land (inkl. Norge selvfølgelig) betaler Indonesia for å ikke brenne ned regnskogen. Hallo Jens, det er sikkert skikkelig lurt å sende mere penger, FOR DE HAR IKKE STOPPET.

 

 Christina på utsiden av gjerde på broen på Twin Tower i 41 etg. Er det farlig? Neida bare du holder deg godt fast......

 Christina som sitter i Twin Tower med fin utsikt til det andre tårnet, samt KL Tower.
 

Ingeborg, Christina og meg som nyter utsikten :-)

 Roti canai, Malaysisk frokost, og handling på det veldig veldig veldig lokale markedet (pasar).

Hurra for Felix 1 år, vi var invitert i bursdagsselskap. Christina og foreldrene storkoste seg, barna fikk juice og vi fikk deilig boblevann. Som Edvard og Henna sa "vi feirer ikke bare Felix, men også oss selv".

Igjen en utrolig gøyal og hyggelig fest på Tatto, med god mat og mye godt i glasset. Der er også litt av hvert å se kan vi love, bl.a bruker en av kelnerne sko med de høyeste hælene jeg har sett i mitt liv. Han klarer likevel å gå rundt og servere mat? Personlig hadde jeg ikke klart ett eneste skritt i de skoene, her er det bare å bøye seg i støvet.

2 glade jenter i godt humør, Ammi og Ingeborg nyter sitt boblevann :-)

Lørdag morgen var vi glade og opplagte, klare for vår tur til Putrajaya. Da vi ankom byen kunne vi nesten ikke se bygningene, da disen lå tykt (mer brenning i Indonesia). Vi storkoste oss for det på Putrajaya Waterski & Wakeboard Park, dette må vi bare anbefale, igjen en "best ever" fra Christina!

Magne og Christina. Man kunne faktisk høre gledeshylene henne over støyen fra båten :-) Tommel ned betyr senk farten, tommel opp betyr øk farten, dere kan jo gjette hvilken retning tommelen hennes pekte.

Her kommer jeg.

Her er Tina, Zoe og Anna i farten. Det de sitter i er en sofa og de fikk en skikkelig bompy ride kan vi love.

Dette var utrolig morsomt og det var ikke bara barna som syntes det, her er Magne, jeg og Natalia.

Odd Egil, Edvard, Wayne og Magne trosser forurensningen og spiller dobbel.

Vi avsluttet helgen med bryllup på Pearl Internationale Hotel der en tidligere kollega av Magne holdt fest. Shalini og Prabhim hadde et flott bryllup med sermonier, dans, deilig mat og ca. 500 gjester.

Mange og vakre sermonier i indisk bryllup.

Magne og jeg foran den flotte og store bryllupskaken. Jeg hadde et lite kjoleproblem... igjen, som Magne sa "du vet drillen: ikke for kort, ikke for trangt og ikke for utringet", jeg klarte meg kjempebra på de to første punktene :-)

Da var uke 2 av sommerferien over, hva som skjer neste uke vet ikke vi, men Christina synes ihvertfall vi må gjøre ett eller annet utrolig kult. Med dette ønsker vi dere alle en riktig artig uke :-)