Uke 72 (men egentlig ca. uke 214)

Hver dag som går er vi en dag nærmere flyttingen tilbake til Norge. Vi prøver så mye som mulig å kose oss ute i solen, bassenget og ikke minst nyte de 30 varme. Om det er noe vi gruer oss til med å flytte hjem er det været, vi har funnet ut at ingen av oss er vikinger. Hold på sommeren :-)

 Johanne og Christina med sprutekrig i bassenget på Seri Hening.

 

 Mens vi fortsatt har bord, stoler og asjetter inviterte vi Ingeborg og Joar hjem på middag.

  

Da er alt av størrelse som skal selges eller gis bort, solgt eller gitt bort, dobbeltsengen som siste inventar til en hyggelig indisk dame, bilen ble solgt til noen kinesere. Hjelpe meg tenkte jeg når jeg så de tre sto og ventet på meg, de gliste når jeg kom kjørende og jeg kan nesten sverge på at en av dem hadde hoggtenner. De kommer til å spise både meg og bilen til frokost, de som har gjort business med kinesere vet nok hva jeg prater om. Jeg tok på meg de mørke solbrillene, pustet med magen....så var vi i gang. Salget av bilen ble avtalt og ble bekreftet med håndtrykk til hver og en av de smilende kineserne, men helt ærlig gjorde jeg det ok.

 

Tre mot en er feigt. 

 

Jeg hadde klart å få tak i en boks med norske fiskeboller og fant ut at det var på tide at Christina fikk smake (har spist det før, men husker det ikke). Hun fikk lov til å invitere med seg Julia, som gikk og gledet seg til dette hele dagen. De surret rundt bena mine mens jeg laget middagen. Julia spiste som hun ikke skulle ha sett mat før, mens Christina ble veldig skuffet. Dette falt ikke i smak, hun spiste grønnsakene og potetene. Liker virkelig de hjemme i Norge dette??? 



Norsk matundervisning, mmm fiskeboller :-) 

 

 Trolig siste gang vi spiller golf i Malaysia ...snufs, utrolig hyggelig dag med bare Magne og jeg.

 

 Disse to her tråkket jeg nesten på da jeg lette etter en ball i røffen. Man ser ikke mange aper på golfbanene hjemme i Norge, utrolig nok kommer vi nok til å savne dem også!

 

Dette er siste bloggen fra Uttberg i KL, det er utrolig hvor fort 4 år har gått. Vi vil takke alle de flotte menneskene vi har møtt og for å ha gjort vårt opphold så bra. Vi har vært så heldige og fått sett mye av verden og lært så mye på disse årene. Vi vil aldri angre på at vi pakket kofferten og dro til Malaysia. Vi håper at Christina vil huske noe av det vi har opplevd, vi voksne kommer ikke til å glemme det. Med smil rundt munnen og gråten i halsen blogger Uttberg ut av KL.

This is the last blog from Uttberg in KL, it's amazing how fast four years have passed. We want to thank all the wonderful people we have met and that have made our stay so memorable. We have been lucky seeing much of Asia and learned so much in these years. We will never regret that we packed our suitcases and went to Malaysia. We hope that Christina will remember some of what we have experienced, we adult will not forget. With a smile on our mouths and some tears in our eyes; Uttberg blogs out of KL.

Bye bye Kuala Lumpur, next stop Kolbotn, Norway.

Uke 71 (men egentlig ca. uke 213)

Snakk om å lande med et brak, etter en meget behagelig og hyggelig tur i Brunei omgitt av gode venner, kongelige og fine-dining, til hverdagslivet her i KL. Aircon røret sprakk, vannet rant utover stuetaket og nedover veggene. Prince Court Hospital i 3,5 time uten å ha spist frokost, kiropraktor og ennå flere problemer mer aircon. Toppet dette med en kraftig forkjølelse på alle mann, vi har hatt bedre uker en denne.

Christina er alltid flink hos legen og gjør det hun får beskjed om.

 

Etter å ha vært nede og informert om at aircon'en ikke lakk, men at det rant, sendte de første karen opp for å se; Han kunne informere meg om at det rant vann fra aircon'en. Neste gruppe kunne informere om det samme!!!

 

 Christina følger med, hva har de tenkt å gjøre?

 

  Gruppe nr. 3 kom med svaret. De teipet rørene og fikset lekkasjen, jeg gikk bort for å titte. Alle rørene var teipet opp til flere ganger, jeg spurte om det holdt med kun teip? "Yes absolutely you can see that ma'am". "Yes exactly" svarte jeg. Vi skal jo kun bo her i to uker til.......

 

Siste sko-levering fra Mr. Jackson på Ingeborg og meg, denne gangen var vi begge utrolige fornøyde med skoene vi hadde bestilt. Magne ristet på litt på hode, hvor mange nye par denne uken lurte han på? Jeg svarte som sant var at det kun var 5 par, om vi regnet med de nye pumpsene fra Hush Puppies jeg plukket med meg dagen før.

 

Ramadanen er i full gang og det bærer KL preg av. Muslimene snur nesten døgnet denne måneden, når du treffer dem i 18 tiden på kvelden er det ikke mye futt igjen, da har de ikke spist siden 05:30 og har kun 1,5 time til de igjen kan spise og drikke. Etter 4 år vet vi hvordan det fungerer, vi spiser ikke ute rundt kl. 19:30, men gjør gjerne noen ærender med bilen da det nesten er tomt på veiene. Vår maid Enma er muslim, både Christina og jeg har vært syke hele uken og vekslet mellom å ligge i sofaen eller sengen mesteparten av dagen. Enma har vartet oss opp, vi ønsket iskrem og hun disket opp. Hun fikk da litt iskrem på fingeren og automatisk tok hun fingeren i munn, hun kom på med en gang hva hun hadde gjort. Stakk tungen under vasken og skylte bort iskremen, grep kjøkkenhåndkle og tørket munnen slik at hun ikke fikk i seg en dråpe vann. Hun var ganske rystet og spurte meg om jeg trodde hun hadde brutt fasten med dette uhellet? Må innrømme at vi sliter med å forstå dette med fasten, men standhaftigheten er det ingenting å si på.

 

Så var det en ny avskjed, Christina sier farvel til go' gutten Felix. Hun hadde tatt med seg noen av kosedyrene sine som ikke skal være med til Norge. De falt i smak.
 

Man må bare komme seg ut av huset selv om man nyser og nesa renner. Hyggelig familielunch på Din Tai Fung, Christina elsket dumplingsene der.

Fredagstacoen ble inntatt hos Madam Emily med familie og var riktig så trivelig.

Ukas høydepunkt for mitt vedkommende. Drinker, kino og deilig middag på Circus med mannen. Vi så World War Z, akkurat en slik filme jeg var klar for. Øyeblikksunderholdning med Brad Pitt hvor man til tider hopper i stolen.

 

Søndagen gikk så alt for fort. Vi rydder, kaster, rydder og kaster noe mer. På kvelden tok vi en tur opp for å vise Jonny, Johanne og Susann aper og villsvin samt spise middag på Suzi`s corner.

 

Magne og en ny kompis, denne var stor og skremte nesten livet av meg. Rett etter jeg tok dette bilde gjorde den et kjempehopp for å ta noen aper som var bak meg. Jeg trodde et lite øyeblikk at det var meg den var sint på, men da hadde trolig ikke jeg sittet her og skrevet denne bloggen......

Christina og Johanne med villsvin og aper i bakgrunnen. Johanne storkoste seg, første gang hun hadde sett ville aper. 

 



Da var takk og lov denne uken i KL over og krysser fingre for at uken som kommer blir bedre. Vi ønsker dere alle en riktig fin uke.

Uttberg i KL

Uke 70 (men egentlig ca. uke 212)

Da var dagen kommet hvor Brunei sto for tur for et besøk: Ingeborg, Joar, Magne, Tina og jeg var klare. Brunei er en liten oljerik nasjon med 390 000 innbyggere, de grenser til Sør-Kina-havet i nord og til Malaysia rundt resten. Etter 2,5 time landet vi i Bandar Seri Begawan, Bruneis hovedstad. Det finnes ingen uteliv i Brunei, og man får heller ikke kjøpt noe alkohol i landet. Utlendinger som ikke er muslimer har lov til å ha med seg litt i kofferten og det benyttet vi oss selvfølgelig av.

8 flasker vin ble meget forsiktig lagt i håndkofferten, å knuse en flaske var ikke et alternativ for noen av oss. 

 

Vi bestemte oss for å bo på The Empire Hotel & Country Club som er nr. 2 på listen av hva du må se når du er i Brunei! Hotellområdet er på 180 hektar, det har 7 restauranter, 9 svømmebassenger inkludert et digert saltvannsbasseng, flere private strender, golfbane, bowling, kino, tennis, 22 km stier osv osv.

Kort historie om hvorfor og hvordan hotellet ble bygget: Det var prins Jefri, bror til Hans Majestet Sultan Haji Hassanal Bolkiah Muizzaddin Waddaulah som ønsket seg et palass og bygget et til en pris av US$ 1 milliard. Prins Jefri var finansminister i mange år, og sløste bort mellom 15-30 milliarder amerikanske dollar på tvilsomme prosjekter. Prins Jefri var kjent for sine ville fester, hvor det var sexskandaler, drikking (kan ende med pisking) og narkotika (ender med dødsstraff) involvert. Bl.a truet en ex Miss World med å saksøke Sultan da hun hevdet at hun ble voldtatt under en av festene til Prins playboy Jefri. Sultan bestemte seg for å gi ham sparken, men Jefri hadde allerede forlatt landet med en ukjent, men betydelig sum penger. Stakkars Prins Jefri flyktet fra landet under byggingen av sitt nye palass og fikk aldri bodd i det. Han ble fratatt alle privileger, prinsetittelen, tingene han etterlot ble solgt på auksjon (bl.a toalettrullholderen hans i rent gull og yacht hans som het Tits, som kom med livbåtene Nipple 1 og Nipple 2). Det er nok lurt av han å holde seg borte fra Brunei ....for resten av livet. Sultan som sikkert rev seg i håret bestemte seg for å fortsette byggingen av palasset, og det er i dag en av de få seks stjerners hotellene i verden og ble åpnet i 2000. (Europa går det under fem stjerners pga mangel på alkohol servering). Vel det skjer ting selv i de beste familier.

Her ser dere en del av saltvannsbassenget, vi leide kanoer for å se det hele.

 

Litt av lobbyen på hotellet, italiensk marmor, 21 karat gull, alle teppene er håndlagde og gulvene har fantastisk mosaikk. Man kan sikkert si mye rart om Prins Jefri, men knuslete var han ikke. Han hadde leid inn 200 arkitekter, interiør-designere, ingeniører og håndverkere og kun de beste for å gjøre ferdig sitt lille og hjemmekoselige palass.

 

 Her er vi på den Italienske restauranten på Empire. Maten var knallgod, men tror de fleste av oss savnet vinkartet......

 

Her ser dere Magne på vannscooter, mens Tina og jeg ligger på smultringen etter båten.

 

 Joar og Magne elsker fart og spenning. Go Cart, vannscooter - bring it on.

 

Ingeborg viste en ny og ukjent side, damen er helt rå i bowling. Vår lojale og trofaste datter skiftet raskt over til team Strigen/Ajer! 

 

 Christina koser seg i bølgene :-)

 

Det var skikkelig hyggelig å være på tur med Ingeborg og Joar igjen, vi var alle enige om at dette hadde vært en avslappende tur, mye god mat og lite som sto på programmet. Vi var også enige om at vi aldri har sett så mange kongelige på et sted. Sønnen til en av sultanens fra Malaysia giftet seg i Brunei denne helgen og hele brudens følge hadde tatt inn på Empire."Nå kommer kongen" eller "jeg så dronningen" "prinsessen fikk håndklene sine før meg" eller noe slikt ble titt og ofte gjentatt, litt moro da.

 

Da var en ny uke over ...fra Brunei denne gangen. På onsdag starter ramadanen og vi tror ingen gleder seg noe særlig til dette. Vi ønsker dere en knakende kjekk uke :-)