Uke 37 (eller egentlig ca. uke 180)

Mandag, denne dagen er rett og slett helt i blur for meg. Første hverdag på to uker og jeg løp beina av meg for å fikse ting. Jeg spurte Magne hvordan dagen hans hadde vært, han hadde vært borte fra jobb en uke. Han sukket tungt "de gjør så mye rart", risting på hode og så var den samtalen over. Christina var overtrøtt og klarte ikke å sovne, mandag over og ut ....heldigvis.

Tirsdag, yes hverdag slik hverdag skal være. Rolig morgen for meg, manikyr og pedikyr med Bernadette, vi tok en Fransk berre lekkert og avsluttet med hyggelig lunch :-) Så kommer en hverdagshistorie: Christina, Sanna og jeg var på rommet til Christina og lekte. Da kom Enma (vår maid) inn leende og ristet på noe. "Christina your pet is dead". Da så jeg at hun hadde lille Bella i hendene, hun ristet på det døde dyret og lo. Jeg ble så sint, det går ikke an. Det fikk hun raskt beskjed om, selv om ungene var tilstede. Jeg ga Christina en klem og dro Enma med den døde skilpadden raskt ut av rommet og fortsatte en ganske kraftig verbal utskjelling. Gikk og fant en pen liten boks som jeg la Bella i og gikk tilbake til jentene. Christina tok det pent, men har mistanke om at det var for å skåne Enma fra mer kjeft. Vi skrev en hyggelig lapp og la i boksen med Bella, så kom spørsmålet: Hva gjør vi nå? Jeg sto midt i middagslaging og skulle ha bokklubben på besøk denne kvelden. Så jeg snudde meg mot Sanna og spurte hva de hadde gjort. "Vi la våre skillpadder i søppelen vi" dette var greit for Christina. Så i samlet flokk gikk vi til søppelkassen, puttet boksen i, sa ha det til Bella og lukket lokket på søpplebøtten. Jeg var litt lettet, finne en spade og grave sto ikke øverst på ønskelisten min. Ellers gikk kvelden nesten som planlagt, bokklubben var hyggelig med mye prat og latter. Magne benyttet anledning til å invitere Christina ut på middag for kvalitetstid med sin datter.

 

Bernadette og jeg fikk så flott negler yes we like :-)

 

 

Bokklubben her med Mette, Sonja Viveca og Tone Cecilie.

 

Onsdag, Monica og jeg dro til KDE for å spille golf. Spillet mitt var helt elendig, men det ble i grunn helt overskygget av opplevelsen vi hadde. Vi ble angrepet av aper, har aldri sett de så hissige før. Jeg ble redd og vi måtte bare forlate stedet så raskt vi kunne. Da er det ille, når 4 voksende mennesker med golfkøller føler seg så truet. Jeg aner ikke hva som gikk av apene den dagen??? Når skolen var slutt så vi regnet var på vei. Christina fikk derfor kose seg i svømmebassenget og fikk vente med lekser. Magne skulle spilt tennis denne kvelden, men var ikke like heldig. Regn, regn og atter regn.

 

Mange aper kom, her aner vi fred og ingen fare...

 

 

De kom nærmere og nærmere og de var så søte...til de plutselig ikke var så søte lenger.

Torsdag, det var litt av en start på dagen. Vekkerklokken ringte ikke, jeg hadde satt den på 6:20 og strømmen gikk vist hos oss 6:18. Våknet med et rykk kl. 6:55, da skal jeg si at det gikk raskt unna hos familien Uttberg. Magne var ute av døren på 10 minutter, jeg regelrett kastet et eple og en flaske 100+ etter han og kalte det frokost. Christina rakk bussen, men hun lurte om jeg ikke skulle skifte til noe annet en pysjen før jeg gikk ut. Takk til henne som gjorde meg oppmerksom på dette. Da alle var vel og meget raskt av gårde gikk jeg opp for mitt eget morgenstell. Hyggelig frokost med Minna, rakk akkurat hjem for å reise på ISKL møte og Thanks giving lunch. Her går det unna tenkte jeg og fikk nesten bommen i hode da jeg kom hjem. Vi skulle kjøre inn på Seri Hening etter lunch på skolen og skulle akkurat kjøre gjennom bommen da den gikk igjen. Jeg så den komme, kastet meg bakover, dekket hode og bommen traff frontruta med et smell. Ruta fikk en stor ripe der bommen traff, den holdt, men må skiftes. Må legge til at det ikke var min bil og at jeg var passasjer, men skvatt like jæ... for det. Tirsdag med blodpumpen som går pga sinne, onsdag aper som skremmer livet av meg og torsdag bommen som faller. Har jeg vært husmor for lenge slik at jeg ikke tåler så mye, eller er dette litt i overkant?! Jeg kan ikke huske at noe slikt skjedde rundt kontorpulten min i Norge. Har hørt at vi mennesker har ca. 800 millioner hjerteslag til rådighet i løpet av livet, jeg er sikker på at jeg har brukt opp noen tusen ekstra denne uken.

 

Minna og jeg på hyggelig frokost, hvor vi fikk oppdatert hverandre på hva som hadde skjedd siden sist gang vi møttes.

 

 

Thanks giving lunch på ISKL.

 

 

Kveldssyssel kurvfletting, snart jul vet dere :-)

Fredag, hele familien reiste tidlig morgen til ISKL for å se på 3. klasse sitt show om solsystemet. Barna var så flinke og det var så gøy. Frem og tilbake er like langt, reiste opp igjen etter lunch for å hjelpe ungene i Christinas klassetrinn med å lage juletrepynt. Alle tre barna til Bjørshol var på middag og overnatting, samt pynting av juletrær her på Seri Hening. Det er jo ennå en stund til jul, det virker bare ikke slik.

 

Christinas klasse på scenen. Ingen nervøsitet, de har det bare gøy. Hva lærerene på ISKL gjør aner vi ikke, men imponerte er vi.

 

 

Trekløven samlet igjen, Sanna, Julia og Christina. Så utrolig flinke og vi var så stolte av de alle sammen :-)

 

   

 

Christina og Mr. Paul Icolie som er hennes klasseforstander. Mr. Icolie støtter som mange andre movember, her i huset blir det ingen movember eller musember. Vi støtter alltid gode saker og lover å ikke le av alle de teite bartene som holder på å gro og har dukket opp i det siste. Vi kan ikke love det samme om det vi kan få se rundt svømmebassenget på Seri Hening frem til jul.

 

 

Alle klassetrinn på ISKL har vært sitt juletre som skal pyntes, i år valgte vi at ungene skulle lage hjerter. Kremt, kremt, min idé :-) Det kan være litt farlig å stikke hodet sitt frem, det er en del engasjerte Mammaer på skolen som svært gjerne vil være veldig involvert i alt barna gjør. Det er jo veldig fint det, men det går noen grenser. Traff en dame på skolen som har tre barn, den yngste var nå blitt 4 år. Hun betrodde meg at hun gjerne skulle dytte de inn igjen og gjøre det på nytt. Som sagt utrolig engasjerte noen av disse damene, eller kling gærne, helt etter hvordan man ser på saken.

 

Zoe er en av Christinas gode venner og viser stolt frem julehjertet sitt.

 

 

Niki og jeg fornøyde og litt øre i hode, 18 unger er nesten ferdig med juledekorasjonene.

 

 

Jenny, Ola, Tina og Peder som koser seg med litt snacks på Seri Henings juletrepynte fest.

Med så mange overivrige maider tilstede ble det ikke mye pynting å gjøre for barna.

Taco middag og fredagskos.

Når man har 7 barn i huset og det plutselig blir helt stille...ja da er det på tide å sjekke hva som foregår. Dette var synest som møtte meg: Julia satt på Ola, Sanna holdt hånden sin over munnen hans og Christina gjorde seg istand til å utføre en liten operasjon. Han virket veldig lettet da jeg dukket opp.

Her i huset er vi opptatt av et sunt og ernæringsriktig kosthold. Her er det kveldsmat som blir servert: Boller, kjeks med Smartis, sjokoladepudding med krem og is med bringbærsaus. Folk klager på at unger pirker i maten, vi forstår ikke hva de snakker om?

Lørdag, ungene hadde fått klar beskjed at så de 6 tallet på klokken, så trengte de ikke forstyrre oss. (unntagen ved død eller alvorlige skader) Det resultere i at jeg sov til kl. 8:00 og Magne til ca. kl. 09:30. Bading og leking og så hjem med den veloppdragene ungeflokken til fam. Bjørshol. På ettermiddagen reiste vi på julegudstjeneste i St. Andrews Presbyerian Church. Christina var med på nattverd for første gang, hun var meget sjokkert over at hun fikk vin. Etter gudstjenesten var julemesse med godsaker fra Norge, julemarsipan....snufs man kan bli så glad at man nesten begynner å gråte. De som kjenner Magne vet at gliset hans sto fra øre til øre, marsipan er noe av det beste han vet :-) og Troika sjokoladen gikk ned på styrten. Vi bestemte oss for at Julia, Sanna og Henny skulle overnatte hos oss denne kvelden, vi var så godt i gang med unger uansett denne helgen.

Oppvarming av unger i badekaret etter en god time i svømmebassenget. Gradestokken viste under 28 grader i dag og da blir det litt i kaldeste laget for disse søte små.

Slik oppfører man seg ikke i en kirke, men mange kule gjemmesteder er det der. Man kan jo ikke nekte for det.

Etter noen velvalgte ord tok Sanna, Julia og Christina tegningen, slik oppfører man seg i en kirke.

Utrolig hyggelig julemesse. Både Magne og jeg grep en boks med fiskeboller hver, da vi så hverandre med hver vår boks måtte vi glise. Vi hadde pratet om fiskeboller bare for noen dager siden, Christina ante ikke hva fiskeboller var for noe. Vi oppdager stadig vekk noen norske huller hos henne, uansett hvor mye vi prøver så er vi aldri helt ajour. Så i løp av de nærmeste dagen blir det servert fiskeboller hos familien Uttberg.

Søndag, jeg vet ikke helt hva som vekket meg kl. 6 denne morgenen, enten var det trommene, keyboardet eller sangen. Derimot var naboen ikke i tvil, det var keyboardet som vekket henne. Litt tøff start, men det ble en deilig dag ved bassenget og Magne fikk spilt tennis med gutta.

 

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke.

Uke 36 (eller egentlig ca. uke 179)

Søndags morgen satte vi oss i bilen med retning Singapore, vi gledet oss stort til å besøke venner.

 

Familien Uttberg som koser oss sammen i flotte Singapore.

 

På sightseeing i Singapores nye turistattraksjon Bay Garden.

 

 

Her er barna på tree top walk (i "trærne" på bilde over). Cecilie og jeg ble med helt opp, men etter 10 meter måtte vi gi opp for det ble for høyt og gyngete. Vi bestemte oss for å snu og ta heisen ned. Singapore er full av regler og den kvinnelige vakten informerte oss om at hadde vi gått opp måtte vi gå hele runden. "Er a teit eller?" lurte Cecilie på. Vi skulle ned og det nå, ingen regler kan stoppe to fullvoksene norske kvinner.

 

Som Magne sa: Vi bare må ha med bilde av skipet i Singapore. Mannen har rett, det er jo et landemerke.

 

Tirsdags morgen tok vi farvel med våre venner og reiste videre til Indonesia hvor vi skulle ha en 4 dagers avslappingsferie med fam Hanssen. Målet var Nikoi Island, en liten øy med 15 hytter som ligger på 1,04° nord. Et flott resort som markedsfører en Robinson Crusoe opplevelse med 5-stjerners komfort. Hytta vår bestod faktisk av 3 bygg med store rom og tilsvarede mange bad. Noe spesiellt at hyttene ikke var utstyrt med låsbare dører, ei heller vinduer eller gardiner, men stilig var det. For å komme til Nikoi måtte vi gjennom 2 båtturer og en time i bilen over øya Bintan.  

 

Nikoi Island, vi bodde i hytta nærmest :-)

 

 

Jentene som koser seg på standa....

 

 

.....og i baren. Shirly Temple servert i kokosnøtt!

 

Her er hele gjengen på frokost: Christina, Magne, Ammi, Malin, Julia, Øistein og Anne.

 

 

Vi sier det rett ut, leve som Robinson Crusoe krever nerver og dette var bare starten.

 

Den ser liten ut på bilde, men denne Kneleren er godt over 10 cm lang.

 

Til jenten i bokklubben, dette er grunnen til at jeg ikke har lest ferdig boken. Der lå jeg helt inne i boken og trodde gartneren kom.... men nei, det var en 2 meter lang varan. En av de største jeg har sett, rett og slett...

 

 

Solnedgang  på Nikoi.

 

Christina og Julia som titter ut over havet :-)

 

By by Nikoi, ungene ble kjørt til båten og ferien var over.

 

Som dere vet så starter jeg ofte bloggen med "tro det eller ei, langhelg i KL". Denne gangen er det litt snudd på hodet: Lørdagsskole! Christina var ikke henrykt, skole på en lørdag!!! Er det lov og er det fortsatt gotteridagen?!? Som mor var jeg ennå tidligere oppe og sørget for at kulissene til forestillingen som skal være på fredag ble klare.

Lørdagskvelden startet hjemme med ett par flasker sprudlevann i godt lag og endte med en deilig middag på Chalet Swiss.

 

Niki og jeg hadde fått den umulige oppgavene og lage scenebakgrunnen som skal vise kontrollpanelet i et romskip. Med papir, saks og lim som eneste hjelpemiddel måtte vi fullføre oppgaven, vi var veldig stolte av resultatet.

  

Joar, Ingeborg, Magne og Anne på Chalet Swiss. En til tider hysterisk artig middag :)))

 
Søndagen ble en forholdvis rolig affære, Magne spilte tennis med Odd Egil og tok etterpå med seg Christina på bowling og bueskyting, med tilhørende søndagsmiddag på McDonald's!

Christina i aksjon på bueskytter arenaen.
 

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke. 

Uke 35 (eller egentlig ca. uke 178)

Jeg var på jentetur til Dubai mesteparten av denne uken, mens Magne holdt fortet her i KL. Reiste av gårde tidlig søndag morgen med godt humør og nesten tom koffert. Magne og Christina hadde en rolig start på dagen. De tok en tur på bowlingen sammen med Julia og hadde en fantastisk lunch på McDonald's! Mandag var det tidlig feiring av Deepavali på ISKL og Christina var atter en gang fornøyd med å kunne ikle seg sitt indiske antrekket.

 

Christina og Sanna på vei til skolen i indiske antrekk

Kari, min utrolig flotte og gjestefrie vertinne :-)))

Dubai var helt utrolig, som Kari sa "Dubai er veldig kunstig". Men når det er så bra gjennomført, så kan man leve med det. De ønsker å være størst og best i verden, man kan ikke si noe på innsatsen de har lagt inn i forsøket. Vakkert og storslagent, dette har kostet penger, og penger har de. Dubai blir ofte kalt Midtøstens svar på Las Vegas. Følgende kan man finne i Dubai i dag, og de har nok ingen tanker om å stoppe der:

* verdens høyeste bygning (Burj Khalifa 828 meter)
* verdens største kunstige slalåmbakke (Mall of the Emirates)
* verdens største samling av øyer (The World)
* verdens eneste 7-star hotell (Burj Al Arab - også kalt seilet)
* verdens største shoppingsenter i areal (Dubai Mall)
* verdens største fonteneshow (Dubai Mall)
* verdens høyeste hotell (Rose Tower - 333 meter høyt)
* verdens største gullring (The Gold Souq)
* verdens lengste helautomatiske metro (Dubai Metro) . Som ikke går noen steder hen ifølge Kari, men er det så nøye så lenge den er verdens lengste?
* Jeg tror også at de må ha verdens beste bilpark, selv for en som er så lite bilinteressert som meg var det høy woow faktor. Veien var typisk med 7 felter, jeg opplevde ingen køer i de dagene som jeg var der. For en som bor i KL er det nesten uvirkelig.

 

Verdens høyeste bygg, Burj Khalifa 828 meter.

 

 

 

Kari og jeg sitter og koser oss med en bedre middag, mens vi ser på de syngene fontene.

 

 

For et show vi fikk, fontenen spruter vannet opp til 135 meter i takt med musikken. Må bare oppleves om man er i Dubai. De sparer som sagt ikke på noe...... 
 

 

Kari tok meg ut for å oppleve ørkenen.

 

 

De flott damene Johanna, Kari og Gerd med seilet (Burj AL Arab) i bakgrunn.



 

Når det kommer til shopping er Dubai et mekka, det bar baggasjen min preg av. Jeg kom som sagt til Dubai med nesten tom koffert, på hjemveien sjekket jeg inn med 35 kg + at jeg måtte kjøpe en ekstra bag for all håndbagasjen. Trenger man en unnskylding, så er min at vi nærmer oss jul.

Vil atter en gang takke min vertinne Kari for et fantastisk opphold, synd ferien ikke var lenger...

Tilbake til mann og barn i KL, som var veldig glade for at mor var hjemme igjen :-)

Christina prøver ut det nyinnkjøpte badevannfargepulveret, morro med blått badevann.

Lørdagen var Christina invitert til fam. Bjørshol, der hadde hun hadde hatt en topp dag med bading, håndarbeid og laget sjokolademousse. Vi voksene i familien pakket og fikk bilen klar for langtur. Vi møttes senere for hyggelig middag med familien Bjørshol på Souled Out.

 

Trond koste seg med sin laks og kaviar pizza, vi fikk smake og det var overraskene godt.

 

Barna hadde laget dessert, så den spiste vi hjemme.

Igjen kommer bloggen litt tidlig, da vi søndag morgen setter oss i bilen for noen dagers ferie i Singpore med gode venner. Derfra tar vi båt over til Nikoi island i Indonesia og fortsetter ferien der. Vi ønsker dere alle en flott uke :-)

Uke 34 (eller egentlig ca. uke 177)

Mandag, denne uken kommer til å være preget av Halloween, tunge løft og ISKL. Magne kommer til å bruke de neste arbeidsdagene sine i Port Klang, da subsea-babyene hans skal løftes og testes. De tekniske detaljene overlater jeg til Magne. Enma la Christina for natten mens jeg var på bokklubb hos Sonja, og Magne fortsatt på jobb.

 

Magne og en av kjempebabyene hans i Port Klang.

 

 

Her løftes 1 av 3 subsea strukturer for en sammenstillingstest på fundamentet sitt for første gang, går det bra og passer de sammen???? Spenningen er å ta og føle på....

 

 

Bokklubben med Ingrid, Mette, Anette, vår vertinne Sonja, Tone og Viveca.

 

Tirsdag, jobb, skole, veldig lokal heisatur med den dyktige sjåføren Mette og Halloween party på Seri Hening på ettermiddagen.

 

Piraten Christina klar for Halloween party på Seri Hening. Christina levde seg helt inn i piratrollen men var ganske klar på at dette er siste gangen hun bruker dette antrekket. Jeg begynte å protestere, men da grep Magne inn. "Vil ikke Christina bruke det mer, så vil hun ikke. Hva med alle kjolene du har som du ikke vil bruke mer"? To par strenge blå øyne så på meg. Som min gamle kloke mor hadde sagt "man skjærer ikke av grenen man sitter på". Nytt antrekk på frøkenen skal bli.

 

 

3-kløveren på Seri Hening: Sanna, Julia og Christina.

 

 

 

Det er Jenny som skjuler seg bak hatten, her prøver hun å plukke opp gelemark som er lagt i melis - med kun munnen. Halloween er ganske skummelt og veldig veldig søt.

 

 

Laney, Julia, Christina og Jenny.

 

 

Konkurranse om hvem kan først spise opp smulteringen? "no hands".

 

Henna og Felix som også har pyntet seg til Halloween.

 

Onsdag, vi våknet opp til veldig dårlige nyheter fra Norge. Både Tove og Arnt er lagt inn på A-hus. De er i trygge hender og begge har fått sengeplass i korridoren! Arnt må videre til utredning på Rikshospitalet (når sykehuset får tid!?!) mens Tove forhåpentligvis blir fort frisk med riktig antibiotika. Som Magne skrev hjem til sine søstre "ser ut til at de har synkronisert helseproblemene sine i det herrens aar 2012"!?! Vi må jo fortsett dagen slik den skal i KL, selv om vi tenker veldig på de der hjemme. Magne arbeider fortsatt med å løfte babyene, jeg dro til ISKL for enda mer Halloween.

 

Noen av Christinas's klassekamerater Lone, Sam, Katy og en vi ikke husker navnet på.

 

 

En ganske sliten Christina viser sin ferdige edderkopp cup cake.

 

 

Muffin/cup cake med farget melis glasur, edderkoppen er laget i marsipan og ungene elsket det. Niki og jeg ga hverandre en klapp på skulderen for kreativitet og vel utført oppdrag. 

Torsdag, puhh Halloween er over for denne gang. Vasket bort blod og fikk skjelettene inn i skapet igjen. Barna i 3. klasse lærer nå om solsystemet vårt, så dermed var det tid for en utflukt til Planetarium.

 

Gabi og Amber som astronauter.

 

 

Uten mat og drikke, duger helten ikke. Her koser jentene seg med lunch Amber, Gabi, Christina og Rejan.

 

Vi så 4 filmer, kan ikke påstå at alle filmene var like relevante til faget.

Fredag, Magne reiste tidlig til Port Klang, Tina på skolen og det var jeg også (igjen). På kvelden skulle vi på teater å se forestillingen Mulan. Christina kom hjem med sår hals og feber og Magne var fortsatt på jobb i Port Klang på tidpunktet forestillingen skulle starte. Slik er det noen ganger, men vi har alltid noe på lur. Så kvelden gikk bra og Christina takket så pent da hun la seg.

Lørdag, Magne måtte reise til Port Klang på arbeid, det har vært en veldig hektisk uke på jobb for han. Synd det ikke er Lego de setter sammen, det er jeg sikker på hadde vært mye lettere. Det var igrunn det jeg kunne bidra med om den saken, men det har visstnok gått veldig bra. Så fikk vi endelig sett Mulan, barna imponerte stort og vi koste oss alle sammen.

 

Forestilling Mulan på ISKL, Ampang.

 

 

Christina og jeg som koser oss på teater, for anledningen ikledd våre kinesiske antrekk til ære for Mulan.
 

 

Er det oss eller, ser Christina veldig stor ut på dette bilde?

 

Da bloggansvarlig reiser på jentetur til Dubai i morgen tidlig, kommer bloggen litt tidligere enn vanlig. Vi ønsker dere alle en riktig god helg og en fin uke, ekstra hilsen til Tove og Arnt med ønske om god bedring.