Uke 37 (eller egentlig ca. uke 180)

Mandag, denne dagen er rett og slett helt i blur for meg. Første hverdag på to uker og jeg løp beina av meg for å fikse ting. Jeg spurte Magne hvordan dagen hans hadde vært, han hadde vært borte fra jobb en uke. Han sukket tungt "de gjør så mye rart", risting på hode og så var den samtalen over. Christina var overtrøtt og klarte ikke å sovne, mandag over og ut ....heldigvis.

Tirsdag, yes hverdag slik hverdag skal være. Rolig morgen for meg, manikyr og pedikyr med Bernadette, vi tok en Fransk berre lekkert og avsluttet med hyggelig lunch :-) Så kommer en hverdagshistorie: Christina, Sanna og jeg var på rommet til Christina og lekte. Da kom Enma (vår maid) inn leende og ristet på noe. "Christina your pet is dead". Da så jeg at hun hadde lille Bella i hendene, hun ristet på det døde dyret og lo. Jeg ble så sint, det går ikke an. Det fikk hun raskt beskjed om, selv om ungene var tilstede. Jeg ga Christina en klem og dro Enma med den døde skilpadden raskt ut av rommet og fortsatte en ganske kraftig verbal utskjelling. Gikk og fant en pen liten boks som jeg la Bella i og gikk tilbake til jentene. Christina tok det pent, men har mistanke om at det var for å skåne Enma fra mer kjeft. Vi skrev en hyggelig lapp og la i boksen med Bella, så kom spørsmålet: Hva gjør vi nå? Jeg sto midt i middagslaging og skulle ha bokklubben på besøk denne kvelden. Så jeg snudde meg mot Sanna og spurte hva de hadde gjort. "Vi la våre skillpadder i søppelen vi" dette var greit for Christina. Så i samlet flokk gikk vi til søppelkassen, puttet boksen i, sa ha det til Bella og lukket lokket på søpplebøtten. Jeg var litt lettet, finne en spade og grave sto ikke øverst på ønskelisten min. Ellers gikk kvelden nesten som planlagt, bokklubben var hyggelig med mye prat og latter. Magne benyttet anledning til å invitere Christina ut på middag for kvalitetstid med sin datter.

 

Bernadette og jeg fikk så flott negler yes we like :-)

 

 

Bokklubben her med Mette, Sonja Viveca og Tone Cecilie.

 

Onsdag, Monica og jeg dro til KDE for å spille golf. Spillet mitt var helt elendig, men det ble i grunn helt overskygget av opplevelsen vi hadde. Vi ble angrepet av aper, har aldri sett de så hissige før. Jeg ble redd og vi måtte bare forlate stedet så raskt vi kunne. Da er det ille, når 4 voksende mennesker med golfkøller føler seg så truet. Jeg aner ikke hva som gikk av apene den dagen??? Når skolen var slutt så vi regnet var på vei. Christina fikk derfor kose seg i svømmebassenget og fikk vente med lekser. Magne skulle spilt tennis denne kvelden, men var ikke like heldig. Regn, regn og atter regn.

 

Mange aper kom, her aner vi fred og ingen fare...

 

 

De kom nærmere og nærmere og de var så søte...til de plutselig ikke var så søte lenger.

Torsdag, det var litt av en start på dagen. Vekkerklokken ringte ikke, jeg hadde satt den på 6:20 og strømmen gikk vist hos oss 6:18. Våknet med et rykk kl. 6:55, da skal jeg si at det gikk raskt unna hos familien Uttberg. Magne var ute av døren på 10 minutter, jeg regelrett kastet et eple og en flaske 100+ etter han og kalte det frokost. Christina rakk bussen, men hun lurte om jeg ikke skulle skifte til noe annet en pysjen før jeg gikk ut. Takk til henne som gjorde meg oppmerksom på dette. Da alle var vel og meget raskt av gårde gikk jeg opp for mitt eget morgenstell. Hyggelig frokost med Minna, rakk akkurat hjem for å reise på ISKL møte og Thanks giving lunch. Her går det unna tenkte jeg og fikk nesten bommen i hode da jeg kom hjem. Vi skulle kjøre inn på Seri Hening etter lunch på skolen og skulle akkurat kjøre gjennom bommen da den gikk igjen. Jeg så den komme, kastet meg bakover, dekket hode og bommen traff frontruta med et smell. Ruta fikk en stor ripe der bommen traff, den holdt, men må skiftes. Må legge til at det ikke var min bil og at jeg var passasjer, men skvatt like jæ... for det. Tirsdag med blodpumpen som går pga sinne, onsdag aper som skremmer livet av meg og torsdag bommen som faller. Har jeg vært husmor for lenge slik at jeg ikke tåler så mye, eller er dette litt i overkant?! Jeg kan ikke huske at noe slikt skjedde rundt kontorpulten min i Norge. Har hørt at vi mennesker har ca. 800 millioner hjerteslag til rådighet i løpet av livet, jeg er sikker på at jeg har brukt opp noen tusen ekstra denne uken.

 

Minna og jeg på hyggelig frokost, hvor vi fikk oppdatert hverandre på hva som hadde skjedd siden sist gang vi møttes.

 

 

Thanks giving lunch på ISKL.

 

 

Kveldssyssel kurvfletting, snart jul vet dere :-)

Fredag, hele familien reiste tidlig morgen til ISKL for å se på 3. klasse sitt show om solsystemet. Barna var så flinke og det var så gøy. Frem og tilbake er like langt, reiste opp igjen etter lunch for å hjelpe ungene i Christinas klassetrinn med å lage juletrepynt. Alle tre barna til Bjørshol var på middag og overnatting, samt pynting av juletrær her på Seri Hening. Det er jo ennå en stund til jul, det virker bare ikke slik.

 

Christinas klasse på scenen. Ingen nervøsitet, de har det bare gøy. Hva lærerene på ISKL gjør aner vi ikke, men imponerte er vi.

 

 

Trekløven samlet igjen, Sanna, Julia og Christina. Så utrolig flinke og vi var så stolte av de alle sammen :-)

 

   

 

Christina og Mr. Paul Icolie som er hennes klasseforstander. Mr. Icolie støtter som mange andre movember, her i huset blir det ingen movember eller musember. Vi støtter alltid gode saker og lover å ikke le av alle de teite bartene som holder på å gro og har dukket opp i det siste. Vi kan ikke love det samme om det vi kan få se rundt svømmebassenget på Seri Hening frem til jul.

 

 

Alle klassetrinn på ISKL har vært sitt juletre som skal pyntes, i år valgte vi at ungene skulle lage hjerter. Kremt, kremt, min idé :-) Det kan være litt farlig å stikke hodet sitt frem, det er en del engasjerte Mammaer på skolen som svært gjerne vil være veldig involvert i alt barna gjør. Det er jo veldig fint det, men det går noen grenser. Traff en dame på skolen som har tre barn, den yngste var nå blitt 4 år. Hun betrodde meg at hun gjerne skulle dytte de inn igjen og gjøre det på nytt. Som sagt utrolig engasjerte noen av disse damene, eller kling gærne, helt etter hvordan man ser på saken.

 

Zoe er en av Christinas gode venner og viser stolt frem julehjertet sitt.

 

 

Niki og jeg fornøyde og litt øre i hode, 18 unger er nesten ferdig med juledekorasjonene.

 

 

Jenny, Ola, Tina og Peder som koser seg med litt snacks på Seri Henings juletrepynte fest.

Med så mange overivrige maider tilstede ble det ikke mye pynting å gjøre for barna.

Taco middag og fredagskos.

Når man har 7 barn i huset og det plutselig blir helt stille...ja da er det på tide å sjekke hva som foregår. Dette var synest som møtte meg: Julia satt på Ola, Sanna holdt hånden sin over munnen hans og Christina gjorde seg istand til å utføre en liten operasjon. Han virket veldig lettet da jeg dukket opp.

Her i huset er vi opptatt av et sunt og ernæringsriktig kosthold. Her er det kveldsmat som blir servert: Boller, kjeks med Smartis, sjokoladepudding med krem og is med bringbærsaus. Folk klager på at unger pirker i maten, vi forstår ikke hva de snakker om?

Lørdag, ungene hadde fått klar beskjed at så de 6 tallet på klokken, så trengte de ikke forstyrre oss. (unntagen ved død eller alvorlige skader) Det resultere i at jeg sov til kl. 8:00 og Magne til ca. kl. 09:30. Bading og leking og så hjem med den veloppdragene ungeflokken til fam. Bjørshol. På ettermiddagen reiste vi på julegudstjeneste i St. Andrews Presbyerian Church. Christina var med på nattverd for første gang, hun var meget sjokkert over at hun fikk vin. Etter gudstjenesten var julemesse med godsaker fra Norge, julemarsipan....snufs man kan bli så glad at man nesten begynner å gråte. De som kjenner Magne vet at gliset hans sto fra øre til øre, marsipan er noe av det beste han vet :-) og Troika sjokoladen gikk ned på styrten. Vi bestemte oss for at Julia, Sanna og Henny skulle overnatte hos oss denne kvelden, vi var så godt i gang med unger uansett denne helgen.

Oppvarming av unger i badekaret etter en god time i svømmebassenget. Gradestokken viste under 28 grader i dag og da blir det litt i kaldeste laget for disse søte små.

Slik oppfører man seg ikke i en kirke, men mange kule gjemmesteder er det der. Man kan jo ikke nekte for det.

Etter noen velvalgte ord tok Sanna, Julia og Christina tegningen, slik oppfører man seg i en kirke.

Utrolig hyggelig julemesse. Både Magne og jeg grep en boks med fiskeboller hver, da vi så hverandre med hver vår boks måtte vi glise. Vi hadde pratet om fiskeboller bare for noen dager siden, Christina ante ikke hva fiskeboller var for noe. Vi oppdager stadig vekk noen norske huller hos henne, uansett hvor mye vi prøver så er vi aldri helt ajour. Så i løp av de nærmeste dagen blir det servert fiskeboller hos familien Uttberg.

Søndag, jeg vet ikke helt hva som vekket meg kl. 6 denne morgenen, enten var det trommene, keyboardet eller sangen. Derimot var naboen ikke i tvil, det var keyboardet som vekket henne. Litt tøff start, men det ble en deilig dag ved bassenget og Magne fikk spilt tennis med gutta.

 

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke.