Vi hadde en utrolig hektisk, men helt vanvittig hyggelige førjulsferie i Norge. Vi angrer ikke et sekund på at vi tok turen, tusen takk til familie, venner og ikke minst Tårnåsen skole. Christina kan nesten ikke vente med å komme hjem for godt, selv om man må ta på seg sinnsykt mye tøy.
Christina og Silje, hjertevenninner ut livet. Det var det første Christina spurte om når vi landet, nå må du ringe Silje hun må komme med en gang. Silje måtte både dusje og spise først, det er søndagsmorgen forstår du Christina. Kan love at det ikke var forståelse for slike trivielle saker.
Hele familien på begge sider kom i puljer på søndag lunch og middag, samme meny. Takk til farmor og mormor for innkjøp og vaffelrøre. Jeg var umåtelig stolt over å finne røde lys og juleservietter i huset. Høres kanskje rart ut, men har jo ikke bodd der på 3½ år.
På kvelden var Christina invitert i rocke-bursdag hos Kamilla. Ikke disco bursdag, en liten glipp fra mor...... Hun hadde det kjempe morsomt, takk Marianne. Det er vel ikke å stikke under en stol at vi begge sluknet tvert etter å ha sett håndballfinalen for kvinner denne kvelden. Forresten: sølv er ikke et nederlag, våre norske kvinner kjempet som bare det.
Christina på vei til skolen: mørkt, kaldt og mye klær.
På besøke i klassen, vi var to dager på skolen og fikk til og med med oss julefrokosten. Kjempehyggelig og ikke minst fikk vi hilst på mange nye mennesker. På den tiden vi har vært borte har det skjedd et generasjonsskifte i veien vår, 5 av barna som går i Christinas klasse bor nå i Valhallaveien.
Jentegjengen til Christina er samlet igjen på tacomiddag. Martine, Christina, Sunniva, Selma, Silje og Kamilla. Det var så godt å se dem igjen, men de vokser så alt for fort.
Selskapsleker hører til i selskap, her er de i gang med å bli mumier. Stua har tatt seg bedre ut, men hvem bryr seg om det når man har det så gøy.
Snøhule med snølykt på toppen, utrolig morsomt å leke i snøen. Kjekt å ha stor fetter og kusine når man må grave så mye.
Silje og Christina lager snømann, du forstår at årene har gått når de setter øredobber på snømannen.
Her er min jentegjeng, Kirsten, vår vertinne Kari-Anne og Anne-Grethe. Utrolig flott å se dem igjen og vi gleder oss veldig til besøk, Anne-Grethe kommer med barna i februar og Kari-Anne med familie i mars/april :-)
Pinnekjøtt middag hos mor, deilig som alltid. Her er Christina, kusine Maren, min utrolig mor, onkel Øistein og kusine Helene.
Torsdag var det klart for hjemreisen, dvs tilbake til KL. Det var ikke den beste flyturen vi har hatt, pga forsinkelser i Oslo fikk vi beskjed om at vi ikke ville rekke flyet til Kuala Lumpur. Vi fikk kontrabeskjed på vei ut av flyet i Amsterdam, vi kunne rekke det om vi løp. Vi LØP og rakk det (siste inn på flyet). Etter to timers søvn våknet Christina, hun kastet opp over hele seg, meg og i grunn det meste. Vi hadde ingen klær å skifte til, så vi fikk soveantrekket til flyvertinnene. Barn er veldig ærlige "vi ser grusomme ut og lukter verre" kom det fra snuppa. Mor kunne bare si seg enig og med gru tenkte på de 10 timene som vi hadde igjen av flyturen. Beskjeden vi ga når vi hadde landet var: "Vi trenger et bad, ha det klart når vi kommer".
Slik ser man ut etter å ha landet i KL etter en røff tur.
Lørdag og søndag var det avklimatisering, tidstilpassing og avsluttende julehandel. Magne kunne forøvrig melde at han hadde hatt en strålende uke på jobb, helt fri for nye problemer, og det bare ett par uker før levering av utstyret til kunden. Snakk om flott julepresang!
Her er Arnt og Tove på Pavilion. Mens Christina og jeg var i Norge, landet Tove og Arnt i KL. Etter 14 timers søvn på Christina og 12 timer på meg, var vi klare for juleshopping og det meste som er gøy.
Med dette ønsker vi dere alle en riktig god jul. Vi feirer julaften her i KL på tradisjonelt norsk vis, med unntak at vi legger oss i en solseng ved bassenget mens vi venter på nissen. Vi gleder oss veldig til vår romjulsferie som går til Koh Samui i Thailand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar