Uke 47 (men egentlig ca. uke 189)

Jeg tenkte for en rolig og fin uke vi har hatt, så begynte jeg å se på bilder. Vi har gjort noe denne uken også :-) Den store nyheten er at Magne bytter jobb fra 1. februar. Han blir i Aker Solutions, men etter 2 år i subsea går han tilbake til topside. Han har hatt to veldig artige og lærerike år i subsea, men gleder seg til å jobbe for topside igjen, 7 år siden sist han jobbet med topside engineering for Aker! Nå får vi bare håpe at de får Dagny prosjektet, vi krysser fingre og tær, vet at det er flere som venter i spenning på dette prosjektet. I tillegg har vi med både glede og gru satt den endelige dato for hjemreisen, vi kommer hjem til Norge for godt 2. august.

Alt en kvinne kan begjære, Tove og jeg på smykkemesse på KLCC convention center.

Alle slapper av med en god lunch, spesielt svigerfar. Damene kom tomhendt ut fra smykkemessa .-)

Vi dro på Mei Keng Fatt for Arnt hadde så lyst på vårruller til middag. De hadde ikke vårruller, så jeg løp til bort til den andre kinesisk restauranten for å spørre om de hadde. De som jobbet på Mei Ken Fatt forsto at det var noe, så jeg fortalte at svigerfar hadde så lyst på vårruller. De forsto min "store fortvilelse", svigerfaren ønsker noe og du klarer ikke å skaffe det. Snakk om å tape ansikt, de var fryktelig lei seg på mine vegne.

 

Her er jeg og spiser snack med jentene på ISKL.

 

Christina bare elsker å kose med Söpö, hun er så glad for å få passe på marsvinet mens familien som eier henne er på ferie. Christina håper de reiser på ferie igjen veeeldig snart :-)

 

Utrolig flott dag på golfbanen, her er jeg, Anita og Gerd. Det var så hyggelig å treffe Gerd igjen :-)

 

Det er så mange vakre blomster og fugler på Impian golf club, måtte bare ta med dette bilde. Det er som å gå rundt i botanisk hage.

Far og sønn på lunch hos Peter Hoe.

 

Christina i China Town, vi nærmer oss Chines New Year, det bærer KL preg av.

Arnt foran Twin Tower.

 

Ammi, Magne, Arnt og jeg bestemte oss for at vi hadde lyst til å se på Thaipusam, det var lettere sagt en gjort. Det eneste sikre når det gjelder tidspunkt for indere, er at ingenting er sikkert. Vår plan var å reise ned til hindu templet i China Town for å se forberedelsene, som vi fikk beskjed om skulle være lørdag ettermiddag/ kveld. Lørdag morgen fikk vi beskjed gjennom kjente at prosesjonen hadde forlatt China Town natt til lørdag! Så planen med å reise grytidlig søndagsmorgen for å ta de i mot ved Batu Caves, ble endret til lørdag ettermiddag. Artig var det, men hva som fikk de til å gå før tiden vet vi ikke helt, men noen sa det hadde noe med månen å gjøre, andre at det var en to-dagers festival med prosesjon både lørdag og søndag?!?

 

Denne mannen hadde 8 store fiskekroker festet i ryggen med en lime i hver krok. Det tar helt bort fokuset på at han har tredd en pinne tvers gjennom tunga. 

For de som ikke vet hva Thaipusam er:

 

Den mest spektakulære hinduistiske festivalen med masse ville og heslige piercinger som markerer Herren Shiva's sønn Murugan, som ble gitt en lanse for å beseire tre demoner. Kavadi bærerne er de troende som underkaster seg til masochisme for å få svar på sine bønner. Mange av de trofaste bærer offergave av melk i paal Kudam (melkespann), enten på hodet eller knyttet til huden ved hjelp av kroker. Enda mer slående er Vel kavadi - store bur som bæres på hodet og som er prydet med påfuglfjær, bilder av guddommer og blomster. Noen piercer sine tunger og kinn med kroker, grillspyd eller trefork. De kommer inn i en trance-lignende tilstand slik at de visstnok ikke føler smerte. Senere blir sårene behandlet med sitronsaft og hellig aske for å hindre arrdannelse. Turen fra Hindu templet i China Town til Batu Caves er 20 meget smertefulle kilometer, vil vi tro......
 

 

Far og sønn som har gått sammen i 2 mil, med sine melkespann på hode og piercing i tungen. Nå venter bare 272 trappetrinn så er de ferdige med turen sin.

 

Det er rørende å se støtten de gir hverandre, de går aldri alene. Du ser det på blikket, her har de kun 100 trappetrinn igjen å gå.

 

 

 
Det verste for oss er å se barna, han her er kanskje 10 år. Faren hans gikk først, så den eldre broren, så kom denne lille pjokken. Dette er tungt å bære og langt å gå for en så liten kar. Må få legge til at han hadde familiemedlemmer rundt seg som passet på og oppmuntret han hele veien.

Denne troende har pierce't sine kinn med treforker. For å gjøre den tyngre og for å gi mer smerte har han vært så smart å feste en lime på den! Han hadde et stort følge med seg som danset, spilte, sang og oppmuntret han. I tillegg røyket han hele tiden, det var ikke vanlige sigaretter for å si det slik (vi dømmer ingen)

Søndag morgen våknet Magne og jeg til et stille hus. Christina var på overnatting hos Julia og skulle videre til en klatrebursdag, vi skulle verken levere eller hente. Tove og Arnt hadde vi gitt hadeklem til og ønske de riktig god tur kvelden i forveien. De reiste av gårde i 4 tiden denne morgenen for en 5 dagers guidet tur i Kambodsja, nærmere bestemt Angkor Wat.

 Vi gleder oss veldig til uken som kommer,  vi håper dere gjør det samme! Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke :-)

Uke 46 (men egentlig ca. uke 188)

Vi synes litt ekstra synd på Arnt som har mistet søsteren sin og vi er også litt bekymret. For all del, mannen er sprek, men han fyller tross alt 70 år til sommeren. Så da han og Tove kom hjem fra Borneo og han satte seg på flyet til Norge bare noen timer senere, ja det syntes vi alle dette var nesten i tøffeste laget. Fra 16. desember til 3. februar ser reiseruten med fly for Arnt slik ut: Norge-Malaysia, Malaysia-Thailand, Thailand-Malaysia, KL til Borneo, Borneo-KL, Malaysia-Norge, Norge-Malaysia, Malysia-Kambodia, Kambodia-Malaysia og Malaysia-Norge. Kan ta pusten fra langt yngre mennesker en Arnt i grunn.

 

Her er Judy, God of prosperity og Tove. Tove og jeg dro på foredrag om Chinese New Year, vi går nå inn i slangens år. Judy fortalte oss at i dette året må vi være ekstrem forsiktige med å irritere mennesker som er født i slangens år, de blir ekstra aggressive og biter lettere. Dere er herved informert og advart.

 

Må få ta med en liten historie til: Kinesere er veldig overtroiske også når det gjelder tall. Tallet 4 representer død, mens tallet 8 er bringer lykke. Judy lurte på hvilket registeringsnummer det var på den norske ambassadebilen. Jeg lurte fælt på hvorfor hun spurte om dette og sa som sant var at det husket jeg ikke. Hun ble sannelig forskrekket! Et så viktig nummer, og jeg husket det ikke??? Sønnen til Judy skal gifte seg i august og de trenger en bil med veldig lykkebringene registeringsnummer. Så har den norske ambassadebilen f.eks mange 8 tall på skiltet ville hun svært gjerne låne den. Både Tove og jeg smilte høflige, men lovet ingenting. Jeg ser det for meg, stille opp på den norske ambassaden for å spørre om å få låne bilen pga lucky number, man kan bli ekskludert for mindre.

 

Jeg forsto ingenting, parkering rett ved inngangen til KLCC kjøpesenteret  (Twin Tower) og det midt på dagen? Det er som å vinne i lotto. Så så vi skiltet, det er utrolig deilig å være kvinne :-)

Monica er medlem på Impian golf and Country club, hun inviterte Ammi, Hanne og meg med på en runde golf. Banen var full av flotte fugler og eksotiske blomster. Her står Ammi bare og gliser, livet er i grunn helt OK.

 

Sonja og jeg på pilates, bilde er tatt før timen startet og smilet er stort. Ved nærmere ettertanke, skulle kanskje ikke ha kjøpt pilates strikk med den tyngste motstanden til henne :-)

 

 

Bilde ser hyggelig nok ut og maten ser ikke så verst ut den heller. Dette pga at jeg gikk fra mine prinsipper da vi hentet oss mat og hentet mat der de voksende går. Det barna kan spise kan jeg spise, har jeg tenkt, i dag var det helt umulig. Barna på ISKL får ufyselig mat, mens de voksende spiser OK. Brev er sendt til rektor allerede, slikt går ikke an!

Arnt kom tilbake fra Norge, han følte at hans søster hadde fått en fin og verdig begravelse. Han var i fin form da han kom fram til KL, men litt groggy kjente han seg. Han har tross alt vært to dager på reise for å være to dager i Norge. Nå får vi håpe at han får slappet av og samlet krefter igjen, det skal i grunn være mulig å få til.

Christina og jeg har pyntet til Chinese New Year. Da vi flyttet hit kjøpte jeg litt forskjellige pynteting, bl.a fisken som henger til høyre. Jeg visste ikke den gangen betydningene av de forskjellige tingene, men for kineserne så symboliserer de fleste pyntegjenstandene noe. Fisken symboliserer penger, så når vi har den hengene utenfor døren så betyr det for en kineser at vi ønsker oss flere penger. Det er litt harry for oss, men som Judy fortalte oss, "de to tingene kineserne like best her i verden er å spise og tjene penger". 

 

Vi tok med Christina på kino og lunch på koriansk restaurant, hun er blitt så flink til å spise med pinner. Hun har flere koreanere i klassen og det viste seg at hun kan mer om koreansk mat enn oss.

 

Utrolig hyggelig kveld på Rama V med mange gode venner, tusen takk til Ingeborg og Joar :-)

Christina var invitert til 9-års dagen til Liam på Galctic Laser, utrolig morsomt. Her synger de bursdagssangen før kakespising. Bursdagskaken var en iskake fra Häagen-Dazs, måtte rett og slett ta meg sammen for å ikke snike meg foran ungene i køen til kaken. Magne hadde lange blikk og sukket tungt, bokstavlig talt noe dritt å være laktose intolerant.

 

Vi voksne benyttet tiden godt med shopping og lunch, bilen var bra fylt opp da vi reiste fra Mid Valley Mega Mall. I tillegg dro vi innom og hentet marsvinet Söpö, som vi til Christinas store glede skal passe igjen. Middagen i dag var norske pølser, rekesalat og lomper, det var bare så godt.
 

Der var ennå en uke over for vår del. Vi ønsker dere alle en riktig fin uke :-)
 

Uke 45 (men egentlig ca. uke 187)

Vi sier det rett ut, første skoledag etter ferien, vi gledet oss ikke. Magne og jeg stålsatte oss, dette var en tomanns jobb fant vi ut. Vi serverte nystekte vafler til frokost, frøkenen fikk lov til å styre Magnes digre bil helt alene opp til skolebussen og var lovet en overraskelse når hun kom hjem. Et kny fra henne om at hun ikke ville på skolen eller gå på bussen ville bli sett på som kontraktsbrudd. Det er med glede og stor lettelse vi kan melde om at kontrakten ble innfridd av begge parter. Nå var dette over og frøkenen vel plassert på skolen, så nå er det bare å nyte :-)

 

Første gang Arnt var på besøk hos oss i KL, måtte vi legge litt press på han for å få han med på pedikyr. Mannen er jo ikke dum, så nå er det en av de første tingene han lurer på om vi kan gjøre når de kommer på besøk.

Tove derimot har aldri protestert "bring it on", og gjerne gi litt massasje også.

Overraskelsen var at hun skulle få lage såper, hun var storfornøyd og laget såper i alle farger og lukter med glitter og uten glitter som ble ferdige på løpende bånd. Jeg måtte bare glise litt av en kommentar hun kom med "av og til er det ganske fint å være meg". Vel jenta vår, vi gjør vårt ytterste. Folk sier i dag at unger er utrolig bortskjemte, vi sier oss bare enig og vil i grunn ikke snakke så mye mer om den saken.

Marjo og jeg prøver forskjellige lunchsteder og hun insisterte på at vi skulle dra til New Harrods på KLCC. Dette for å få en skikkelig europeisk følelse, som hun nå hadde behov for. Leiligheten hennes holder på å falle sammen. Hun har hatt et renn av lokale reparatører innom i det siste, og leiligheten har aldri vært i dårligere stand. Nå var det slik at alle engelskmennene som hadde vært der på oppstart av New Harrods hadde reist tilbake til England, de hadde dessverre tatt med seg den europeiske touchen hjem igjen.

 

De tre musketerer på oppdrag, denne gangen var oppdraget å få ut den løse tannen til Julia. Vi holdt på å le oss i hjel av de tre, at barn skaper glede og latter var det ingen tvil om i dag. Vi vet ikke hva som ikke ble prøvd ut, men vi sa klart NEI til bruk av spisse gjenstander.

Tanna satt fortsatt fast da hun dro hjem for kvelden.......

Ellers var Magne i strålende humør, strukturene var vel ombord på skipet og klar for turen til Australia. Ingen forsinkelser og godt innenfor budsjett :-) Dette ble behørig feiret på den italienske restauranten Nero Vivo med både prosjekteamet og kunden.

Endelig! ungene er vel plassert på diverse ISKL campuser og vi kan spille golf igjen.
Her er Ammi, Monica og meg.

 

Ikke kan vi slå over dem, ikke kan vi slå under dem, da får vi gå rundt dem.

Tove og Arnt reiste tidlig av gårde, de skulle til Borneo for å se bl.a orangutanger. Hele denne uken har vært preget av trening og kroppspleie, akkurat slik som Marte Krogh anbefaler alle oss småbarnsmødre. Sonja og jeg tok en tur på spa da vi følte vi måtte ta oss ytterligere sammen.

 

 Sonja koser seg med en kopp te før hun går inn til spabehandlingen. Ingen avlagte skjorter etter mannen her nei, en pen og kvinnelig badekåpe i beste frote, en slik som alle kvinner bør bruke.

 

Utrolig deilig og huden kjentes fantastisk ut etterpå -

råd fra kvinner fra beste Oslo vest kan man med fordel høre på!

 

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli :-)

Bursdagsfest for Ammi. Her Ingeborg, Emilia, Julie, Tone Cecilie, Cathrine, Ammi, Britt, Anette, Mette og Ingeborg. Er det noen som har sett Sonja?

 

Den utrolig flotte og spreke 45-åringen Ammi :-)

Odd Egil og Magne spiller tennis midt på dagen og er dryppende våte! Her en pause før neste sett.

Christina skal lære seg å spille gitar og har meldt seg på nybegynnerkurs på skolen. Dette overlater jeg glatt til Magne. Han løp ut å kjøpte gitar til henne og gleder seg veldig til å lære henne noen sanger. Mitt bidrag er vel at jeg kommer til å synge med om de ønsker, men har mistanke om at det ikke  står øverst på ønskelisten deres.........

Hyggelig lunch med Joar og Ingeborg på Hard Rock cafe, Amerikanerne er ikke kjent for små porsjoner. Vi var alle enige om at vi ikke kom til å bli sultne igjen på en stund, men godt var det :-)



Uken har igjen gått veldig fort, det har vært et renn til trening, frisører, neglpleie, massasjer og spabehandlinger. Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke.

Hør på Marte Krogh, det gjorde vi og vi angrer ikke........

Uke 44 (men egentlig ca. uke 186)

Vi spiste, drakk og danset oss gjennom nyttårsaften....

 

men kl. 24:00 må man se på rakettene :-)

Julen er over for denne gangen, Christina får æren av å knuse pepperkakehuset.

 

Sanna, Julia og Christina spiller teater for oss, her fra Rødhette og ulven.

 



Det er så hyggelig at farmor og Christina kan gjøre ting sammen, her baker de kanelsnurrer.

 

Hurra for Ammi, hun hadde bursdag og inviterte til bursdagslag med kaffe og kaker.

Vi benyttet skoleferien til å ta en tur på KidZania.

Jeg forstår ikke helt hvorfor Christina, Julia og Laney ville starte sin yrkeskarriere i fengsel? Dette yrket falt heldigvis ikke i smak.

Sanna og Christina gjør seg klare og får siste informasjon før de skal operere den (u)heldige pasienten.

 

 

Hele teamet står klare, spennende greier dette her ... men det kan av og til bli litt for mye.

Christina gjør Julia så fin :-)

 

Her i butikken.

 

Hjemme har vi en målepinne for Christina, der satt vi opp høyden hennes igjen i julen. Frøkenen har blitt 130 cm. Hun strålte opp, da er hun høy nok til å ta sertifikat på KidZania. Hver dag siden vi kom tilbake til KL har hun spurt om vi skulle dra, slik at hun fikk tatt sertifikatet. Damen har stor tiltro til seg selv, så da vi skulle dra hjem ville hun kjøre, hun hadde da sertifikat.



Etter en flott og lang dag på KidZania kom vi hjem til triste nyheter fra Norge. Tante Else døde i løp av natten, Else er søsteren til Arnt. Tankene går til fetter, kusine og onkel som ikke har det så lett nå. Det er vel ikke tvil om at det er litt trist stemning i heimen. I skrivende stund er man usikre på om det blir hjemtur til Norge og retur igjen til KL for Arnt.

 

Alexandra og Christina koser seg og jobber på.

Ferdig med fuglebur og kul gitar. Vi er nå snart ferdig med 3 ukers juleferie, kjempehyggelig har det vært. Men vi stikker ikke under en stol at svigers og jeg gleder oss til manikyr, pedikyr, frisør, golf osv som er booked til uken som kommer.

Vi benyttet oss av gratis barnevakt og tok middagen ute.

 

Helgen har gått så alt for fort med kino (Pitch Perfect som anbefales), gode venner, bassengliv osv. Siste dagene før skolen starter igjen, så det er bare å nyte. Vi har også brukt mye tid på å arbeidet i Uttberg`s reisebyrå, vi kom i mål denne gangen også. Nå gleder vi oss til alle de flotte turene vi skal på sammen med gode venner gjennom vårparten.

 

Vi tilbrakte søndagen sammen med Minna og familie. De kom for å hente Söpö (marsvinet). To glade barn som fikk tilbake kjæledyret sitt og en litt trist jente som måtte levere det fra seg.

 

Badelivets gleder :-)

Det har vært en hektisk og litt trist uke, Arnt har bestemt seg for å reise hjem til Norge for å delta i begravelsen til søsteren. Vi sender varme tanker til de der hjemme. Med dette ønsker vi dere en riktig fin uke.