Uke 47 (men egentlig ca. uke 189)

Jeg tenkte for en rolig og fin uke vi har hatt, så begynte jeg å se på bilder. Vi har gjort noe denne uken også :-) Den store nyheten er at Magne bytter jobb fra 1. februar. Han blir i Aker Solutions, men etter 2 år i subsea går han tilbake til topside. Han har hatt to veldig artige og lærerike år i subsea, men gleder seg til å jobbe for topside igjen, 7 år siden sist han jobbet med topside engineering for Aker! Nå får vi bare håpe at de får Dagny prosjektet, vi krysser fingre og tær, vet at det er flere som venter i spenning på dette prosjektet. I tillegg har vi med både glede og gru satt den endelige dato for hjemreisen, vi kommer hjem til Norge for godt 2. august.

Alt en kvinne kan begjære, Tove og jeg på smykkemesse på KLCC convention center.

Alle slapper av med en god lunch, spesielt svigerfar. Damene kom tomhendt ut fra smykkemessa .-)

Vi dro på Mei Keng Fatt for Arnt hadde så lyst på vårruller til middag. De hadde ikke vårruller, så jeg løp til bort til den andre kinesisk restauranten for å spørre om de hadde. De som jobbet på Mei Ken Fatt forsto at det var noe, så jeg fortalte at svigerfar hadde så lyst på vårruller. De forsto min "store fortvilelse", svigerfaren ønsker noe og du klarer ikke å skaffe det. Snakk om å tape ansikt, de var fryktelig lei seg på mine vegne.

 

Her er jeg og spiser snack med jentene på ISKL.

 

Christina bare elsker å kose med Söpö, hun er så glad for å få passe på marsvinet mens familien som eier henne er på ferie. Christina håper de reiser på ferie igjen veeeldig snart :-)

 

Utrolig flott dag på golfbanen, her er jeg, Anita og Gerd. Det var så hyggelig å treffe Gerd igjen :-)

 

Det er så mange vakre blomster og fugler på Impian golf club, måtte bare ta med dette bilde. Det er som å gå rundt i botanisk hage.

Far og sønn på lunch hos Peter Hoe.

 

Christina i China Town, vi nærmer oss Chines New Year, det bærer KL preg av.

Arnt foran Twin Tower.

 

Ammi, Magne, Arnt og jeg bestemte oss for at vi hadde lyst til å se på Thaipusam, det var lettere sagt en gjort. Det eneste sikre når det gjelder tidspunkt for indere, er at ingenting er sikkert. Vår plan var å reise ned til hindu templet i China Town for å se forberedelsene, som vi fikk beskjed om skulle være lørdag ettermiddag/ kveld. Lørdag morgen fikk vi beskjed gjennom kjente at prosesjonen hadde forlatt China Town natt til lørdag! Så planen med å reise grytidlig søndagsmorgen for å ta de i mot ved Batu Caves, ble endret til lørdag ettermiddag. Artig var det, men hva som fikk de til å gå før tiden vet vi ikke helt, men noen sa det hadde noe med månen å gjøre, andre at det var en to-dagers festival med prosesjon både lørdag og søndag?!?

 

Denne mannen hadde 8 store fiskekroker festet i ryggen med en lime i hver krok. Det tar helt bort fokuset på at han har tredd en pinne tvers gjennom tunga. 

For de som ikke vet hva Thaipusam er:

 

Den mest spektakulære hinduistiske festivalen med masse ville og heslige piercinger som markerer Herren Shiva's sønn Murugan, som ble gitt en lanse for å beseire tre demoner. Kavadi bærerne er de troende som underkaster seg til masochisme for å få svar på sine bønner. Mange av de trofaste bærer offergave av melk i paal Kudam (melkespann), enten på hodet eller knyttet til huden ved hjelp av kroker. Enda mer slående er Vel kavadi - store bur som bæres på hodet og som er prydet med påfuglfjær, bilder av guddommer og blomster. Noen piercer sine tunger og kinn med kroker, grillspyd eller trefork. De kommer inn i en trance-lignende tilstand slik at de visstnok ikke føler smerte. Senere blir sårene behandlet med sitronsaft og hellig aske for å hindre arrdannelse. Turen fra Hindu templet i China Town til Batu Caves er 20 meget smertefulle kilometer, vil vi tro......
 

 

Far og sønn som har gått sammen i 2 mil, med sine melkespann på hode og piercing i tungen. Nå venter bare 272 trappetrinn så er de ferdige med turen sin.

 

Det er rørende å se støtten de gir hverandre, de går aldri alene. Du ser det på blikket, her har de kun 100 trappetrinn igjen å gå.

 

 

 
Det verste for oss er å se barna, han her er kanskje 10 år. Faren hans gikk først, så den eldre broren, så kom denne lille pjokken. Dette er tungt å bære og langt å gå for en så liten kar. Må få legge til at han hadde familiemedlemmer rundt seg som passet på og oppmuntret han hele veien.

Denne troende har pierce't sine kinn med treforker. For å gjøre den tyngre og for å gi mer smerte har han vært så smart å feste en lime på den! Han hadde et stort følge med seg som danset, spilte, sang og oppmuntret han. I tillegg røyket han hele tiden, det var ikke vanlige sigaretter for å si det slik (vi dømmer ingen)

Søndag morgen våknet Magne og jeg til et stille hus. Christina var på overnatting hos Julia og skulle videre til en klatrebursdag, vi skulle verken levere eller hente. Tove og Arnt hadde vi gitt hadeklem til og ønske de riktig god tur kvelden i forveien. De reiste av gårde i 4 tiden denne morgenen for en 5 dagers guidet tur i Kambodsja, nærmere bestemt Angkor Wat.

 Vi gleder oss veldig til uken som kommer,  vi håper dere gjør det samme! Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke :-)