Uke 19 (eller egentlig uke 154)

Mandag, sørpa forkjøla Tina og jeg, det er søren ikke noe gøy. Nå får vi håpe at Magne har hatt en bedre dag en oss, det skal ikke så mye til ihvertfall. Ellers tror jeg ikke han kommer til å bli like fornøyd med middagen, Enma har laget vegetarmat. Vi jentene synes det var knall godt, så Magne må spise det som er igjen og det er agurk, ris og saus. Han kom hjem, han så, han sukket og ringte Pizza Hut.

Vi er fortsatt overrasket over hva Tina kan spise. Vår foklaring er at et av hennes første måltider var knuste poteter fra kylling karri i India, som ville gitt en vanlig norsk mann hår på brystet.

Tirsdag, at det smitter er nå helt sikkert. Magne kom hjem i 3-tiden, jeg kom hjem fra lunch og møte. Da lå han i sengen å sov og 5 minutter etterpå gjorde jeg det samme. Tina som begynner å kvikne til synes hun har noen skikkelige dølle foreldre, hun husker ikke at hun selv sovnet i frisørstolen for kun 4 dager siden. Hun mistet en tann idag og den ga hun til mammaen sin. Tannfeen bare tar den og legger igjen noen usle ringgit, mens mor tar vare på tennene hennes. Så mor mot tannfeen 1-0, konkurranseinstinktet i dette huset er passe stort og vi tar imot alt vi kan få.

Der var ennå en melketann borte, store jenta vår :-)

Hyggelig og ikke minst fantastisk sushi lunch med deler av 17. mai komiteen.

Evalueringsmøte over vel overstått 17. mai feiring. Denne gangen i den Norske ambassaden. Vi kan vel si at vi var fornøyde, men alltid noe å lære .-) Benytter anledningen til å takke alle og en ekstra takk til vår leder Ingelin.

Onsdag, alle nokså friske og raske. Tina dro på skolen, Magne på jobb og jeg fikk begynt å ta en liten oppsummering ang. festen vi skal ha på lørdag. Vi venter 40 mennesker, så det kanskje på tide og se hva som må gjøres. Ellers sto jeg på kjøkkenet og laget røre til muffins, og ikke minst melis i alle mulige farger. Det blir noen skikkelige sukkerbomber for barna på det siste Mini-Academies på ISKL idag.

Først skal muffinsrøra i formene, ikke prøv å snik i køen som Bertil gjorde. Da havner du helt bakerst igjen som straff. Ungene fikser slike ting selv, men det er jo lov å prøve seg :-)

Det var mange lomper igjen etter 17. mai, så mens kakene stekte fikk ungen ta smør, sukker og kanel på lompene. Dette var så populært at alle lærerne kom for å smake. Yes very Norwegian...

Så var det pynting av muffins, utrolig hvor mye pynt det går an å få på en så liten sak.

I de tre årene vi har bodd i Malaysia har jeg hatt gleden av å ha en "service ingeniør" innom for å fikse noen i leiligheten en gang i uken i snitt (ihvertfall føles det sånn.....). Her i familien er det lurt å gjøre dette på ukedagene, da jeg ser at Magne får fysisk vondt av å se hvordan de gjør tingene. Enma og jeg prøver å styre de så godt vi kan, men det er ingen enkel jobb. De hører litt på Enma og litt mer på meg. Så er det veeeldig viktig å få saken reparert og de sier at dette ikke går. De oppgir en del grunner og jeg ser feks at det muligens skyldes mangel på arbeidslyst, da setter jeg opp en litt trist og redd mine hvor jeg sier "but Sir wants". De vil ikke ha Sir ned på kontoret, så da blir det som regel gjort. Dette trikset har jeg brukt med stort hell og det fungerte helt utmerket også i India. Jeg sier ikke at jeg er klar for Oscar, men en liten Amanda kanskje. PS dette trikset kan man ikke bruke om de ikke liker deg, da blir nemelig ingenting utført. Da håper de heller at mannen din gir deg en omgang velfortjent juling fordi du ikke gjør jobben din?!?

Første service denne uka, de kommer alltid minst to. En "arbeider", og .... hva den andre gjør vet jeg ikke. Det tror jeg ikke han vet selv heller, så da har vi noe til felles og det er jo alltid hyggelig.

Torsdag, seriøs shopping i KLCC, med hjelp av Mette og Marit. Magne var på jobb i Pavilion, i dag utfylte vi hverandre veldig fint synes jeg. Han tjener penger og jeg bruker dem, samarbeid er roten til et godt ekteskap. Sanna og Henny var på middag og så holdt de tre jentene konsert for oss, utrolig flinke og tekstene sitter som et skudd. Jeg dro på damemiddag på Albion, mens Magne koste seg med Christina og massasje her hjemme.

Henny, Sanna og Tina øver før de skal holde konsert for oss. Vi synes de var kjempe flinke, hva naboene synes er vi litt mindre sikre på. Bra jeg er venninne med hun under.

17 flotte norske damer på Albion.

Fredag, barn og mann trygt avgårde. Jeg måtte på KLCC igjen, og etter det manikyr og pedikyr. Dro å så på barnas Swim Carnival på ISKL. Det de gjør er å svømme en lengde ryggsvømming, så en lengde crawle og så avslutter de med en lengde brystsvømming. Navnet Swim Carnival synes jeg er litt misvisende, da barna ikke kler seg ut. Barna var veldig flinke og igjen synes jeg at ISKL gjør en kjempejobb med å lære barna å svømme riktig. Så hyggelig lunch med Susanne. Magne dro på fredagspils med gutta. Ellers blir kvelden rolig for familien Uttberg, da vi trenger oppladning til festen i morgen. Åh den som hadde vært en Duracell kanin med nye batterier! :-)

Instruksjoner blir gitt om hvordan og hva som skal gjøres. Her er det ingen som ikke hører etter kan vi lov.

Svømmekonkurransen er i gang, Tina i banen lengst bort.

Det er i grunn veldig greit her i Malaysia, varene dine blir bært til bilen. Spesielt bra når du skal ha selskap og den nærmeste parkeringsplassen er 500 meter unna.

Lørdag, det er aldri fri for en stor jente på 7 år. Tina på ekstraundervisning og mor benytter timen godt for å gjøre de siste forberedelser til kveldens fest. Magne ble hjemme og tok imot ukas andre gruppe med service "ingeniører". Tina skal få sove over hos Enma, mens mor og far er ute og danser. Flott for henne og veldig kjekt for oss at vi får sove lenge på søndag.

Magne tok imot andre pulje service ingeniører for denne uken, de skulle fikse en skyvedør. Når jeg kom hjem spurte jeg Magne om de hadde klart å reparere døren, svaret var "for denne gang". Så vi får nok gleden av å se dem igjen :-)))

Festen på Raintree Club ble både sen, våt og vellykket. Det er helt sikkert en del slitene mennesker i KL i dag :-)

God stemmning rundt bordet :-)

Ennå bedre stemmning rundt bordet :-)))

Heftig dansing + at Magne synes at Ingelin har så fine bein... sko mente jeg, skoene var fine.

Selvfølgelig var det bursdagskake, takk til Marit som hadde bakt. Vertskapet Ingemann og jeg jobber, mens bursdagsbarna bare venter på å få smake.

Søndag, bassenget, fordeling og 'oppryddning' etter festen i går og avsluttning med meksikansk middag. Barn i seng og høy sofa føring foran TV'n på den voksene delen av familien.

En liten pust i bakken for Julia og Tina, smoothie med jorbær, bringebær, mango og eple gikk ned på høykant.

Trolig siste søndagsmiddag med fam. Martinsen, 12 dager til de drar hjem for godt.

En veldig stolt jente som får lov av Pappa'n å sitte på fanget å kjøre bilen rundt i parkeringshuset. (Dette er til mormoren til Christina: Dette var ikke min ide og jeg hadde ikke noe med dette å gjøre).

Vi ønsker dere alle en flott Pinse og en skikkelig fin uke. Nå er det 16 dager til Tina og jeg reiser hjem på sommerferie :-) Vi gleder oss veldig, men synes det er litt trist at Magne må bli igjen i KL. Familien blir ikke samlet igjen før 5. juli hjemme på Kolbotn.

Uttberg i KL

Uke 18 (eller egentlig uke 153)

Mandag, nu går alt så meget bedre. Når man først finner løsningen altså, Magne tar Christina til bussen på mandager. Ellers hadde jeg en kjedelig dag ved PC'en, utrolig hvordan ting hoper seg opp. Så opplevde jeg 20 minutters litt sånn ute av meg sjæl opplevelse som involverte den splitter nye skreddersydde 17. mai kjolen min. Om jeg får tid og ork så skal jeg skrive den historien ned. Så hadde Tina play date og middagsbesøk, så var den dagen over.

Flotte jenter Zoe, Tine og Anna.

Tirsdag, da var det tidlig opp for å bli med 2 klassene på ISKL til butterflypark, bird park og lekeplass. Utrolig flott dag for barn og voksene. Jeg var utrolig heldig med gruppen av barn jeg var ansvarlig for og på toppen av alt hadde de alle navn som var lette å lære. Kan vel ikke bli bedre :-)

Nesten hele klassen til Tina på besøk i butterflypark.

Wow, se sommerfuglen den sitter på fingeren min.

Snakk til meg da!!!!

Dagens morsomste, ungene og jeg lo så vi skrek. Den gamle damen prøvde å spise lunch, men påfuglen ville også smake. Verken påfuglen eller damen ga seg, det var litt av et show som også inkluderte skokasting :-)))

Onsdag, Tina hoster og harker, hun kunne ikke dra på skolen. Imorgen er det 17. mai så litt baking må til. Frøken Uttberg er flink til å hjelpe til og mente at hun egentlig ikke trengte å være mer på skolen. Hun kunne være hjemme og hjelpe meg, det er mye morsomere. Ellers har dagen gått til å underholde en ganske lite sykt barn, salg av 17. mai sløyfer og billetter. Hos tannlegen har jeg også vært og det er igrunn aldri noe kult. Magne reiste så fort han kunne avgårde idag, da onsdager er hans faste dag i Port Klang. Så lenge han overlever turen og nesten rekker middagen, så kunne han reist til månen og tilbake for min del. Ellers har unge herr Uttberg fått spilt tennis idag.

Tina hjelper til på kjøkkenet, Enma står og følger med.

Torsdag, gratulerer med dagen og hurra for 17. mai!

Man har ikke fri fra skolen selv på 17. mai når man bor i Malaysia, men det er lov til å markere dagen likevel. Sanna og Christina spiser snack sammen på ISKL.

Leste med noen av Christinas klassekamerater, vi lærte alt om hester og kyllinger. Sterk uenighet om det tar 21 dager eller 3 uker før kyllingen kommer ut av egget? Da jeg fortale at de alle hadde rett, var de uenige i det også.

Hyggelig 17. mai lunch med damene.

Unge og lovende herr Uttberg med ditto kone på vei til 17. mai galla.

Hurra for 17. mai, galla på Recaissance Hotel.

Sonja, Anne og Kjell Petter i sine flotte bunader. 

Fredag, siste innspurt før den store tradisjonelle 17. mai feiring i KL, damene er i strålende humør og alt er under kontroll. Så tok jeg Tina med til frisøren og latteren satt løst også der, grunnen kan dere se lenger ned. Hyggelig taco middag og fredagskos. Vi måtte bli enige om hvilket ekstra språk Tina bør velge neste år. Det sto mellom Spansk eller Madarin (kinesisk), valget vårt falt på Spansk. Vi synes jo kanskje det kan bli litt mye for henne at hun nå skal forholde seg til tre språk, men det synes ikke ISKL. Så kom Evelyn for å gi Magne massage, så da ble det kvelden på han - snooork.

Siste innspurt for 17. mai komiteen, alt under kontroll.

Er det mulig? Tina gjorde det kunststykke å sovne under frisørbesøket.

Hun sov og sov, første gang at kunden hadde sovnet slik kunne frisørene fortelle meg mellom høye latterhikst. Tilslutt fikk hun kalle navnet Sleeping beauty.

Da hun var ferdig vekket vi henne, hun var meget fornøyd med resultatet og Lester er fortsatt Tina`s favoritt frisør :)

Lørdag, en strålende dag med feiring av 17. mai i ambassaderesidensen og masse fornøyde unger og voksene. Dagen var ikke over da vi avsluttet i 5*-tiden, og vi tok både kvelden og natten til hjelp med hyggelig venner og mye godt i glasset.

Blide jenter: Hedda, Tina og Julia som koser seg på 17. mai i KL. Vi feirer det slik vi gjør i Norge, men med litt finere og varmere vær. Dette er barnas dag med leker, heste riding, sang, korps, tog, lotteri, pølser, kaker og is.

Blid gjeng: Arve, Marit, Magne, Knut, Hedda, Tina og Julia. Her gjør vi oss klar for nasjonalsang og flaggheisingen.

17. mai komiteen KL 2012, Christine, Ingelin, Marit, Mette, Sonja, Anne og Hanne. Gjestene er på vei, vi gleder oss og er klare :-)))

Søndag, bruch ved poolen for en utrolig oppdekking av Maryanne med familie. Det var så deilig å være gjest og familien Uttberg kunne nesten ikke tro alle lekkerbiskene fra Norge som sto på bordet. Da de til og med dro frem rekesalat, ja da ble dagen fullkommen. Det er ingen tvil om at det er bra det er kun 4 uker til vi skal hjem. Magne vil ha mye mer rekesalat, helst på pølser fra Leif Vidar, og Christina vil ha makrell i tomat (siste boksen ble spist med andakt for 6 uker siden). Jeg vil ha masse reker - hint hint. Jeg er litt sliten etter alle festlighetene, men det er tydeligvis ikke mann og barn. Tennis på Magne og aktiv lek på Tina.

Jeg forstår at de fleste synes det er rart å legge ved et bilde av noen som spiser rekesalat. Dette er noe Magne har savnet så leeeenge og man kan nesten ikke tro hvordan en så enkel ting kan glede så mye, så jeg synes det måtte med.

Det har vært en veldig hyggelig uke i KL, så med dette ønsker vi dere alle det samme for uken som kommer.

Fordi som har lest så langt og orker mer, her kommer historien om 17. mai kjolen:

Det startet med at vi i 17. mai komiteen i KL ble enige om at vi skulle få sydd oss nye kjoler til den store dagen. Kjolene skulle selvfølgelig være i rødt, hvitt og blått. Når man skal få sydd seg noe trenger man stoff og selvfølgelig en skredder. Stoffet ble kjøpt i China Town, som jeg hadde gleden av å reise til to ganger for å få nok stoff. Stoffet vi valgte var helt nydelig, en blanding av lin og silke. Da vi hadde valgt dette stoffet til kjolene fant vi ut at vi ikke kunne bruke noe billig fòr til kjolene heller. Som sagt ingen billig affære, men dette blir bra. Etter noen turer til skredderen, så var kjolen ferdig. Jeg ble veldig fornøyd :-)))) Da jeg kom hjem fra skredderen, var kjolen blitt litt krøllete så jeg satt maiden til å stryke den. Hun puttet den inn i skapet og der hang den så fint til den store dagen.

5 dager før 17. mai ville jeg ta en liten sjekk, av 17. mai tøy og sko. Da jeg tok ut kjolen fra skapet, så jeg noe rødt på det hvite midt på brystet på kjolen. Jeg gikk til Enma og spurte om hun viste hva det kunne være. Ingen ide, så vi ble enige om å prøve med litt vann. Fortalte at hun måtte bruke en fuktig klut, da kjolen kun tålte rens. Det så ut som det kom til å gå bort og jeg gikk da ut i stuen. Etter 5 minutter gikk jeg tilbake for å se hvordan det gikk med kjolen. Da sto hun og prøvde å få vekk flekken med klor, jeg ropte nei. Men for sent, store brune flekker hadde nå erstattet de røde flekkene. Jeg viste at det betyr at stoffet er ødelagt. Det fortalte jeg Enma, men hun ville prøve litt til med kun vann. Jeg tenkte skitt au 5 minutter til før jeg løper til renseriet har ingen betydning. I forsøket ble kjolen selvfølgelig våtere, så etter 5 minutter bar jeg forsiktig kjolen ned til renseriet. Jeg så for meg om vannet kom på det røde og blå og blandet seg med det hvite. Jeg forklarte renseriet hva som hadde skjedd, jeg ga fra meg kjolen forsiktig og forklarte at den var våt. Så måtte jeg slippe noen fra 17. mai komiteen inn på Seri Hening. Jeg fortalte de hva som hadde skjedd, og de kom på den glimrende ideen at jeg kunne jo bare fjerne toppen og få skredderen til å sy ny. Så med nytt håp løp jeg tilbake til renseriet. Da jeg kom inn på renseriet snublet jeg nesten i en pose som lå på gulvet. Jeg trodde det ikke, men fryktet det verste. Er det min kjole i den posen? ja fikk jeg til svar. Men den skulle ikke brettes den er jo våt!!! De hadde krøllet kjolen sammen til en ball og stappet den ned i en liten pose. Da de tok den ut av posen var kjolen blitt en krølle haug i fargene lilla, blå og rød i en veldig lite pen miks. Håpet som jeg hadde klart å opparbeide forsvant. Jeg ble stående med åpen munn og bare måpe. Da jeg endelig åpnet munnen igjen utbrøt jeg "dere skulle ikke puttet den i en pose, den var våt". Svaret jeg fikk tilbake var "du skulle ikke gjort den våt lah." Du skulle kanskje tro at nå hisset jeg meg opp å skjelte de ut, men klok av skade vet jeg det er nyttesløst.

Vi har også funnet ut hvordan kjolen ble rød foran. Skredderen hadde ikke fjernet de løse trådene, så mellom kjolen og foret lå det tråer både røde, hvite og blå. Så da maiden strøk kjolen slo fargen gjennom. Vel det var historien om kjolen.

Vi forteller alltid vår datter at hun skal tenke gjennom ting når noe har gått galt, slik at man kan lære av sine feil. Tro meg, det har jeg gjort i denne saken. Konklusjonen er at jeg ikke har lært noe og det tror jeg ikke noen av de andre involverte parter har heller. Jeg må også få legge til at jeg brukte kjolen på 17. mai og stort sett glemte jeg både flekker og fargesøl.

Uttberg i KL

Uke 17(eller egentlig uke 152)

Mandag, tro det eller ei, ny fridag for barna på ISKL. Den ble tilbrakt på KidZania, så mens Magne lekte ingeniør i Port Klang var hans datter:

Lege/kirurg

Brannmann

Bensinstasjonsmedarbeideroverassistent

Sminkør og deretter kokk

Tirsdag, Tina på skolen, Magne på jobb og jeg på Crayfish party planleggingsmøte. Møte gikk kjempefint, komiteen er nå drevene i dette faget. Send varme tanker til meg 13. september. Da skal vi koke 70 kg crayfish (kreps). Den samme morgenen har krepsen blitt fisket opp av vannet, lagt i kasser, kjørt bil i tre timer og så skal de slippes levende oppi kokende vann. De små jæv.. er illsinte og de er særdeles lite samarbeidsvillige. Ja man kan jo spørre seg selv, hvorfor man gjør dette på tredje året. Svaret er selvsagt smiger da mine danske, svenske og finske venner sier at de ikke klarer det uten en nordmann. Ja, da bare må man stille opp.

Onsdag, Tina gledet seg til skolen, for idag skulle de ha generalprøve på konserten for hele skolen. Magne hadde møte i Port Klang kl.8:30, så han løp ut av døra før kl. 7:00. Jeg dro på 17. mai komite møte, skredder og så veldig hyggelig lunsj.

Marit i viktig telefonsamtale til Singapore på vegne av 17. mai komiteen. Ingen kan si noe på innsatsen.

Deler av 17. mai komiteen inntar lunch, varsellampen som viser nivået på blodsukker hadde allerede blinket rødt lenge.

Torsdag, tennis med Mette. Magne var på hyggelig teambuilding med jobben og så var det konsert på ISKL. Christina synger i kor og igjen er mor og far imponert over hva barna og skolen får til.

Tina elsker å opptre, lurer alltid på hvorfor de andre er nervøse. Vel eple faller ikke så langt fra stammen, men det er ikke på min side av stammen.

Vi inviterte Enma med på konsert, hun var så stolt av Tina.

Fredag, Magne og jeg var ute på golfbanene. Startet tidlig, deilig temperatur, som betyr under 30 grader. Magne kan virkelig slå noen rette og lange baller av og til. Da gliser han som en liten gutt, golf er gøy. På hull 6 måtte en fugl bøte med livet, da jeg utrolig nok klarte å treffe den i hodet med en ball, det var et meget pent slag... men litt leit da, spesielt for fuglen. Magne lurte på når jeg hadde fått en slikt killer instinkt på golfbanen. Morsom fyr han typen jeg er gift med, hva er sannsynlighet for at noe slik skal skje? Stakkars pipp pipen.

Lørdag, bassengliv, shopping, Tina på overnatting hos Sanna, takk til snille og ikke minst tålmodige naboer. Magne og jeg dro ut å spiste deilig middag sammen, ja livet er helt alright.

Magne på tennisbanen, noe knall og fall må man regne med.

Søndag, utrolig flott start på dagen for meg ihverfall. Magne ikke like heldig, han ble vekket av en skrikende kone som kunne informere at vannet fra toalettet flommet utover gulvet. Mannen kan når han må, han kom seg opp med en utrolig hurtighet. Da var han jo våken, så kona hans satt han igang med litt småting som måtte gjøres i leiligheten. Etter en times tid tok han turen ned til bassenget og deretter en drøy time med tennis.

Da jeg leste gjennom bloggen for korrektur, så jeg at vi hadde skrevet om å putte levende kreps i kokende vann og slå ihjel fugler. Så for at ikke skal være noen misforståelser om at vi egentlig er en familie som er veldig glad i både dyr og natur legger vi ved noen flere bilder.

Bilde er tatt fra verandaen på Seri Hening der fuglene får sitte i ro og fred å kose seg med frø.

Utrolig vakre ville orkideer, som vi selvfølgelig måtte lukte på og ta bilde av.

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke og en hyggelig 17. mai feiring :-)