Mandag, nu går alt så meget bedre. Når man først finner løsningen altså, Magne tar Christina til bussen på mandager. Ellers hadde jeg en kjedelig dag ved PC'en, utrolig hvordan ting hoper seg opp. Så opplevde jeg 20 minutters litt sånn ute av meg sjæl opplevelse som involverte den splitter nye skreddersydde 17. mai kjolen min. Om jeg får tid og ork så skal jeg skrive den historien ned. Så hadde Tina play date og middagsbesøk, så var den dagen over.
Flotte jenter Zoe, Tine og Anna.
Tirsdag, da var det tidlig opp for å bli med 2 klassene på ISKL til butterflypark, bird park og lekeplass. Utrolig flott dag for barn og voksene. Jeg var utrolig heldig med gruppen av barn jeg var ansvarlig for og på toppen av alt hadde de alle navn som var lette å lære. Kan vel ikke bli bedre :-)
Nesten hele klassen til Tina på besøk i butterflypark.
Wow, se sommerfuglen den sitter på fingeren min.
Snakk til meg da!!!!
Dagens morsomste, ungene og jeg lo så vi skrek. Den gamle damen prøvde å spise lunch, men påfuglen ville også smake. Verken påfuglen eller damen ga seg, det var litt av et show som også inkluderte skokasting :-)))
Onsdag, Tina hoster og harker, hun kunne ikke dra på skolen. Imorgen er det 17. mai så litt baking må til. Frøken Uttberg er flink til å hjelpe til og mente at hun egentlig ikke trengte å være mer på skolen. Hun kunne være hjemme og hjelpe meg, det er mye morsomere. Ellers har dagen gått til å underholde en ganske lite sykt barn, salg av 17. mai sløyfer og billetter. Hos tannlegen har jeg også vært og det er igrunn aldri noe kult. Magne reiste så fort han kunne avgårde idag, da onsdager er hans faste dag i Port Klang. Så lenge han overlever turen og nesten rekker middagen, så kunne han reist til månen og tilbake for min del. Ellers har unge herr Uttberg fått spilt tennis idag.
Tina hjelper til på kjøkkenet, Enma står og følger med.
Torsdag, gratulerer med dagen og hurra for 17. mai!
Man har ikke fri fra skolen selv på 17. mai når man bor i Malaysia, men det er lov til å markere dagen likevel. Sanna og Christina spiser snack sammen på ISKL.
Leste med noen av Christinas klassekamerater, vi lærte alt om hester og kyllinger. Sterk uenighet om det tar 21 dager eller 3 uker før kyllingen kommer ut av egget? Da jeg fortale at de alle hadde rett, var de uenige i det også.
Hyggelig 17. mai lunch med damene.
Unge og lovende herr Uttberg med ditto kone på vei til 17. mai galla.
Hurra for 17. mai, galla på Recaissance Hotel.
Sonja, Anne og Kjell Petter i sine flotte bunader.
Fredag, siste innspurt før den store tradisjonelle 17. mai feiring i KL, damene er i strålende humør og alt er under kontroll. Så tok jeg Tina med til frisøren og latteren satt løst også der, grunnen kan dere se lenger ned. Hyggelig taco middag og fredagskos. Vi måtte bli enige om hvilket ekstra språk Tina bør velge neste år. Det sto mellom Spansk eller Madarin (kinesisk), valget vårt falt på Spansk. Vi synes jo kanskje det kan bli litt mye for henne at hun nå skal forholde seg til tre språk, men det synes ikke ISKL. Så kom Evelyn for å gi Magne massage, så da ble det kvelden på han - snooork.
Siste innspurt for 17. mai komiteen, alt under kontroll.
Er det mulig? Tina gjorde det kunststykke å sovne under frisørbesøket.
Hun sov og sov, første gang at kunden hadde sovnet slik kunne frisørene fortelle meg mellom høye latterhikst. Tilslutt fikk hun kalle navnet Sleeping beauty.
Da hun var ferdig vekket vi henne, hun var meget fornøyd med resultatet og Lester er fortsatt Tina`s favoritt frisør :)
Lørdag, en strålende dag med feiring av 17. mai i ambassaderesidensen og masse fornøyde unger og voksene. Dagen var ikke over da vi avsluttet i 5*-tiden, og vi tok både kvelden og natten til hjelp med hyggelig venner og mye godt i glasset.
Blide jenter: Hedda, Tina og Julia som koser seg på 17. mai i KL. Vi feirer det slik vi gjør i Norge, men med litt finere og varmere vær. Dette er barnas dag med leker, heste riding, sang, korps, tog, lotteri, pølser, kaker og is.
Blid gjeng: Arve, Marit, Magne, Knut, Hedda, Tina og Julia. Her gjør vi oss klar for nasjonalsang og flaggheisingen.
17. mai komiteen KL 2012, Christine, Ingelin, Marit, Mette, Sonja, Anne og Hanne. Gjestene er på vei, vi gleder oss og er klare :-)))
Søndag, bruch ved poolen for en utrolig oppdekking av Maryanne med familie. Det var så deilig å være gjest og familien Uttberg kunne nesten ikke tro alle lekkerbiskene fra Norge som sto på bordet. Da de til og med dro frem rekesalat, ja da ble dagen fullkommen. Det er ingen tvil om at det er bra det er kun 4 uker til vi skal hjem. Magne vil ha mye mer rekesalat, helst på pølser fra Leif Vidar, og Christina vil ha makrell i tomat (siste boksen ble spist med andakt for 6 uker siden). Jeg vil ha masse reker - hint hint. Jeg er litt sliten etter alle festlighetene, men det er tydeligvis ikke mann og barn. Tennis på Magne og aktiv lek på Tina.
Jeg forstår at de fleste synes det er rart å legge ved et bilde av noen som spiser rekesalat. Dette er noe Magne har savnet så leeeenge og man kan nesten ikke tro hvordan en så enkel ting kan glede så mye, så jeg synes det måtte med.
Det har vært en veldig hyggelig uke i KL, så med dette ønsker vi dere alle det samme for uken som kommer.
Fordi som har lest så langt og orker mer, her kommer historien om 17. mai kjolen:
Det startet med at vi i 17. mai komiteen i KL ble enige om at vi skulle få sydd oss nye kjoler til den store dagen. Kjolene skulle selvfølgelig være i rødt, hvitt og blått. Når man skal få sydd seg noe trenger man stoff og selvfølgelig en skredder. Stoffet ble kjøpt i China Town, som jeg hadde gleden av å reise til to ganger for å få nok stoff. Stoffet vi valgte var helt nydelig, en blanding av lin og silke. Da vi hadde valgt dette stoffet til kjolene fant vi ut at vi ikke kunne bruke noe billig fòr til kjolene heller. Som sagt ingen billig affære, men dette blir bra. Etter noen turer til skredderen, så var kjolen ferdig. Jeg ble veldig fornøyd :-)))) Da jeg kom hjem fra skredderen, var kjolen blitt litt krøllete så jeg satt maiden til å stryke den. Hun puttet den inn i skapet og der hang den så fint til den store dagen.
5 dager før 17. mai ville jeg ta en liten sjekk, av 17. mai tøy og sko. Da jeg tok ut kjolen fra skapet, så jeg noe rødt på det hvite midt på brystet på kjolen. Jeg gikk til Enma og spurte om hun viste hva det kunne være. Ingen ide, så vi ble enige om å prøve med litt vann. Fortalte at hun måtte bruke en fuktig klut, da kjolen kun tålte rens. Det så ut som det kom til å gå bort og jeg gikk da ut i stuen. Etter 5 minutter gikk jeg tilbake for å se hvordan det gikk med kjolen. Da sto hun og prøvde å få vekk flekken med klor, jeg ropte nei. Men for sent, store brune flekker hadde nå erstattet de røde flekkene. Jeg viste at det betyr at stoffet er ødelagt. Det fortalte jeg Enma, men hun ville prøve litt til med kun vann. Jeg tenkte skitt au 5 minutter til før jeg løper til renseriet har ingen betydning. I forsøket ble kjolen selvfølgelig våtere, så etter 5 minutter bar jeg forsiktig kjolen ned til renseriet. Jeg så for meg om vannet kom på det røde og blå og blandet seg med det hvite. Jeg forklarte renseriet hva som hadde skjedd, jeg ga fra meg kjolen forsiktig og forklarte at den var våt. Så måtte jeg slippe noen fra 17. mai komiteen inn på Seri Hening. Jeg fortalte de hva som hadde skjedd, og de kom på den glimrende ideen at jeg kunne jo bare fjerne toppen og få skredderen til å sy ny. Så med nytt håp løp jeg tilbake til renseriet. Da jeg kom inn på renseriet snublet jeg nesten i en pose som lå på gulvet. Jeg trodde det ikke, men fryktet det verste. Er det min kjole i den posen? ja fikk jeg til svar. Men den skulle ikke brettes den er jo våt!!! De hadde krøllet kjolen sammen til en ball og stappet den ned i en liten pose. Da de tok den ut av posen var kjolen blitt en krølle haug i fargene lilla, blå og rød i en veldig lite pen miks. Håpet som jeg hadde klart å opparbeide forsvant. Jeg ble stående med åpen munn og bare måpe. Da jeg endelig åpnet munnen igjen utbrøt jeg "dere skulle ikke puttet den i en pose, den var våt". Svaret jeg fikk tilbake var "du skulle ikke gjort den våt lah." Du skulle kanskje tro at nå hisset jeg meg opp å skjelte de ut, men klok av skade vet jeg det er nyttesløst.
Vi har også funnet ut hvordan kjolen ble rød foran. Skredderen hadde ikke fjernet de løse trådene, så mellom kjolen og foret lå det tråer både røde, hvite og blå. Så da maiden strøk kjolen slo fargen gjennom. Vel det var historien om kjolen.
Vi forteller alltid vår datter at hun skal tenke gjennom ting når noe har gått galt, slik at man kan lære av sine feil. Tro meg, det har jeg gjort i denne saken. Konklusjonen er at jeg ikke har lært noe og det tror jeg ikke noen av de andre involverte parter har heller. Jeg må også få legge til at jeg brukte kjolen på 17. mai og stort sett glemte jeg både flekker og fargesøl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar