Mandag, sørpa forkjøla Tina og jeg, det er søren ikke noe gøy. Nå får vi håpe at Magne har hatt en bedre dag en oss, det skal ikke så mye til ihvertfall. Ellers tror jeg ikke han kommer til å bli like fornøyd med middagen, Enma har laget vegetarmat. Vi jentene synes det var knall godt, så Magne må spise det som er igjen og det er agurk, ris og saus. Han kom hjem, han så, han sukket og ringte Pizza Hut.
Vi er fortsatt overrasket over hva Tina kan spise. Vår foklaring er at et av hennes første måltider var knuste poteter fra kylling karri i India, som ville gitt en vanlig norsk mann hår på brystet.
Tirsdag, at det smitter er nå helt sikkert. Magne kom hjem i 3-tiden, jeg kom hjem fra lunch og møte. Da lå han i sengen å sov og 5 minutter etterpå gjorde jeg det samme. Tina som begynner å kvikne til synes hun har noen skikkelige dølle foreldre, hun husker ikke at hun selv sovnet i frisørstolen for kun 4 dager siden. Hun mistet en tann idag og den ga hun til mammaen sin. Tannfeen bare tar den og legger igjen noen usle ringgit, mens mor tar vare på tennene hennes. Så mor mot tannfeen 1-0, konkurranseinstinktet i dette huset er passe stort og vi tar imot alt vi kan få.
Der var ennå en melketann borte, store jenta vår :-)
Hyggelig og ikke minst fantastisk sushi lunch med deler av 17. mai komiteen.
Evalueringsmøte over vel overstått 17. mai feiring. Denne gangen i den Norske ambassaden. Vi kan vel si at vi var fornøyde, men alltid noe å lære .-) Benytter anledningen til å takke alle og en ekstra takk til vår leder Ingelin.
Onsdag, alle nokså friske og raske. Tina dro på skolen, Magne på jobb og jeg fikk begynt å ta en liten oppsummering ang. festen vi skal ha på lørdag. Vi venter 40 mennesker, så det kanskje på tide og se hva som må gjøres. Ellers sto jeg på kjøkkenet og laget røre til muffins, og ikke minst melis i alle mulige farger. Det blir noen skikkelige sukkerbomber for barna på det siste Mini-Academies på ISKL idag.
Først skal muffinsrøra i formene, ikke prøv å snik i køen som Bertil gjorde. Da havner du helt bakerst igjen som straff. Ungene fikser slike ting selv, men det er jo lov å prøve seg :-)
Det var mange lomper igjen etter 17. mai, så mens kakene stekte fikk ungen ta smør, sukker og kanel på lompene. Dette var så populært at alle lærerne kom for å smake. Yes very Norwegian...
Så var det pynting av muffins, utrolig hvor mye pynt det går an å få på en så liten sak.
I de tre årene vi har bodd i Malaysia har jeg hatt gleden av å ha en "service ingeniør" innom for å fikse noen i leiligheten en gang i uken i snitt (ihvertfall føles det sånn.....). Her i familien er det lurt å gjøre dette på ukedagene, da jeg ser at Magne får fysisk vondt av å se hvordan de gjør tingene. Enma og jeg prøver å styre de så godt vi kan, men det er ingen enkel jobb. De hører litt på Enma og litt mer på meg. Så er det veeeldig viktig å få saken reparert og de sier at dette ikke går. De oppgir en del grunner og jeg ser feks at det muligens skyldes mangel på arbeidslyst, da setter jeg opp en litt trist og redd mine hvor jeg sier "but Sir wants". De vil ikke ha Sir ned på kontoret, så da blir det som regel gjort. Dette trikset har jeg brukt med stort hell og det fungerte helt utmerket også i India. Jeg sier ikke at jeg er klar for Oscar, men en liten Amanda kanskje. PS dette trikset kan man ikke bruke om de ikke liker deg, da blir nemelig ingenting utført. Da håper de heller at mannen din gir deg en omgang velfortjent juling fordi du ikke gjør jobben din?!?
Første service denne uka, de kommer alltid minst to. En "arbeider", og .... hva den andre gjør vet jeg ikke. Det tror jeg ikke han vet selv heller, så da har vi noe til felles og det er jo alltid hyggelig.
Henny, Sanna og Tina øver før de skal holde konsert for oss. Vi synes de var kjempe flinke, hva naboene synes er vi litt mindre sikre på. Bra jeg er venninne med hun under.
17 flotte norske damer på Albion.
Fredag, barn og mann trygt avgårde. Jeg måtte på KLCC igjen, og etter det manikyr og pedikyr. Dro å så på barnas Swim Carnival på ISKL. Det de gjør er å svømme en lengde ryggsvømming, så en lengde crawle og så avslutter de med en lengde brystsvømming. Navnet Swim Carnival synes jeg er litt misvisende, da barna ikke kler seg ut. Barna var veldig flinke og igjen synes jeg at ISKL gjør en kjempejobb med å lære barna å svømme riktig. Så hyggelig lunch med Susanne. Magne dro på fredagspils med gutta. Ellers blir kvelden rolig for familien Uttberg, da vi trenger oppladning til festen i morgen. Åh den som hadde vært en Duracell kanin med nye batterier! :-)
Instruksjoner blir gitt om hvordan og hva som skal gjøres. Her er det ingen som ikke hører etter kan vi lov.
Svømmekonkurransen er i gang, Tina i banen lengst bort.
Det er i grunn veldig greit her i Malaysia, varene dine blir bært til bilen. Spesielt bra når du skal ha selskap og den nærmeste parkeringsplassen er 500 meter unna.
Lørdag, det er aldri fri for en stor jente på 7 år. Tina på ekstraundervisning og mor benytter timen godt for å gjøre de siste forberedelser til kveldens fest. Magne ble hjemme og tok imot ukas andre gruppe med service "ingeniører". Tina skal få sove over hos Enma, mens mor og far er ute og danser. Flott for henne og veldig kjekt for oss at vi får sove lenge på søndag.
Magne tok imot andre pulje service ingeniører for denne uken, de skulle fikse en skyvedør. Når jeg kom hjem spurte jeg Magne om de hadde klart å reparere døren, svaret var "for denne gang". Så vi får nok gleden av å se dem igjen :-)))
Festen på Raintree Club ble både sen, våt og vellykket. Det er helt sikkert en del slitene mennesker i KL i dag :-)
God stemmning rundt bordet :-)
Ennå bedre stemmning rundt bordet :-)))
Heftig dansing + at Magne synes at Ingelin har så fine bein... sko mente jeg, skoene var fine.
Selvfølgelig var det bursdagskake, takk til Marit som hadde bakt. Vertskapet Ingemann og jeg jobber, mens bursdagsbarna bare venter på å få smake.
Søndag, bassenget, fordeling og 'oppryddning' etter festen i går og avsluttning med meksikansk middag. Barn i seng og høy sofa føring foran TV'n på den voksene delen av familien.
En liten pust i bakken for Julia og Tina, smoothie med jorbær, bringebær, mango og eple gikk ned på høykant.
Trolig siste søndagsmiddag med fam. Martinsen, 12 dager til de drar hjem for godt.
En veldig stolt jente som får lov av Pappa'n å sitte på fanget å kjøre bilen rundt i parkeringshuset. (Dette er til mormoren til Christina: Dette var ikke min ide og jeg hadde ikke noe med dette å gjøre).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar