Uke 51 (men egentlig ca. uke 193)

Det er utrolig hyggelig å ha besøk og tiden flyr.

Første del av programmet "grooming". Våre gjester har hatt massasje, manikyr og pedikyr, frisør, og dette på de første 24 timene i KL :-)

Så var det sko, vesker og klær. Så mye å velge mellom og alt skriker etter å bli med hjem.



Middag på Suzi`s corner. Vi hadde faktisk vært så opptatte med de viktige gjøremålene som nevnt på bildene over, at vi faktisk ikke hadde spist siden frokost.

 

 

Her er Malene, Anne-Grethe og Magnus på besøk på akvariet i Kuala Lumpur.

 

 

KL by night, med Twin Tower i bakgrunnen.

 

 

Anne-Grethe og barna reiste til Thailand nærmere bestemt Koh Samui. Så da benyttet jeg anledningen til  å spille golf med Alf og Monica  på Impian. OMG som den mannen din kan slå Gerd!!!

 

 

Vi nærmere oss slutten på Chinese New Year. ISKL hadde i anledningen ny dress up day, kinesisk selvfølgelig.

 

Marjo og jeg hadde en utrolig hyggelig og festelig lunch. Ut fra samtalen og fnisingen skulle du tro vi var 17 år. Utrolig hvor mye man har å prate om når man ikke har sett hverandre på 6 uker :-)

 

 

Da var det avskjedsmiddag for Ingrid, alltid vemodig å si ha det. Ingrid - du vil bli
 savnet :-) På anbefaling fra Ingrid spiste vi middag på Nathalie Gourmet studio på Publica, vil anbefale alle å ta seg en tur, det var helt nydelig mat.
 

 

Familien har gått og hanglet i det siste, på anbefaling ringte jeg Dr. Nicolas Grimaldi slik at Magne skulle få en time. Magne lurte på hva jeg visste om han, jeg svarte som sant var bare at han er osteopat og er helt fantastisk har damene i Monti Kiara fortalt meg. "Det tror jeg på" svarte Magne som satt på internett for å undersøke litt, noe i stemmen hans fikk meg til å komme for å ta en titt. Holy smoke, jeg føler meg dårlig og tror jeg må ta meg en tur til osteopat med det samme......

Flott lørdag med sol, bassengliv, tennis og besøk hos osteopat. Anne-Grethe og barna kom strålende fornøyde hjem fra Thailand.

Søndag startet vi med bassenglivets gleder, Magnus stortrives i vannet :-)

Hurra for Josefina som ble 8 år, Christina var invitert på bursdagsfest på Kompleks Kraf for å male batikk. Hvilket bilde skal jeg velge tro?

 

Mens snuppa var i bursdag, benyttet vi andre tiden på Hard Rock cafe. Vi fikk alle kjøpt oss noe i Hard Rock butikken og var strålende fornøyde da vi kjørte hjem.

 

 

Så kom regnet til KL. Det passet egentlig helt glimrende for da hadde Magnus, Malene og Anne-Grethe massasje. Anne-Grethe fikk et lite glimt av håp i øynene når Magne snakket om vulkanene på Island, tror ingen av dem hadde hatt problemer med å bli askefaste her en liten stund.

 

 Da ønske vi dere alle en riktig fin uke  :-) 

 

Uke 50 (men egentlig ca. uke 192)

Hele gjengen var veldig spente på hvordan turen til Ho Chi Minh City (Saigon) ville gå. Tapre Ola i rullestol med brekt ben, en by som skulle være helt stengt pga feiringen av Chines New Year, eller Tet som vietnameserne kaller det. Det gikk over all forventning, byen var pyntet og rengjort for Tet, trafikken var utrolig behagelig. Dere leste riktig, trafikken var behagelig. Vår guide kunne fortelle oss at dette var hans favoritt helg i byen, stille og rolig og nesten ingen søppel. Tet er den viktigste høytiden i året for vietnameserne, blomsterprakten og humøret på alle var rett og slett sprudlende. Det var heller ikke noe å si på shopping mulighetene. Som den fremsynte mannen Trond er hadde han bestilt to kofferter pr. familie til innsjekking til Ho Chi Ming City og tre kofferter til hjemturen. Takk Trond. Nå overlater vi resten til bildene.

 

En glad og spent gjeng som akkurat har landet på Tan Son Nhat Internationale Airport.

         

Vi bodde på Grand hotel Saigon, de kunne by på et forrykende Lion dance show. Showet hadde den tradisjonelle løvedansen og dragedansen, akrobatikk, farlig lek med kniver og en del andre stunts. Her knuser de murstein med en slegge på magen til denne modige karen. Magne stod å filmet løvedansen, da "løven" falt. Det er ikke ofte de faller og det så utrolig vondt ut. De ristet på potene, klatret opp igjen og fortsatte, så det gikk visst bra. At de gutta var vant med litt juling så vi klart når de tok av seg på overkroppen.

 

Her er Magne på vei ned i Cu Chi tunnelen. Han kom opp og fortalte at det var trangt og klamt. Tunnelsystemet er på totalt ca 200 km og "boligene" i opp til tre etasjer: 3, 6 og 9 meter under bakken. Vietnameserne er utrolig stolte av tunnel systemet, med god grunn synes vi. Nå står de igjen som et symbol for besluttsomhet, visdom, stolthet og ikke minst motstanden mot undertrykkelse. Vi kaller det Vietnam krigen, vietnameserne kaller det Amerika krigen (1965-1972).

 

Christina og Magne i en av tunnelene, synes at den ser stor ut på bildet. Det føltes ikke slik da vi var der nede med 90 cm høyde og 60 cm bredde. Laget litt ekstra stor for turister, etter 10 meter med krabbing måtte jeg opp.

En ting er sikkert, du skal aldri undervurdere din fiende, selv om de har begrenset med midler. Her en felle som vietnameserne har satt opp for amerikanerne. Du går, det eneste du ser er gress og vips så flipper gresset. De hadde utrolig mange av disse fellene, noen for å drepe med en gang, andre for å skade forskjellige kroppsdeler. Ved en av fellene hørte man et stort stønn fra de mannelige turistene, der guiden stolt proklamerte "yes gentlemen, after this you are a lady boy". Listig, dristig og geni(t)alt.

Vi møtte på kjentfolk, så da ble det gruppebilde. De hadde pyntet paradegaten med de mest fantastiske blomsterkreasjoner man kan tenke seg, alle var ute for å titte og ikke minst lukte litt. Her er Magne, Øistein, Malin, Sonja, Trond, Anne, Ammi, Ola, Peder, Jenny, Julia og Christina.



Vi hadde flere sykkelturer rundt i Ho Chi Minh City, Christina elsket det. Utrolig flott måte å se byen, menneskene og livet på :-)
 

Christina i Tao Dan Cultural Park. Slangene er laget av små tørkede blomster til ære for det nye året, som er slangens år. Det var ganske merkelig å feire nyttår igjen, med fyrverkeri, gratulasjoner og alt annet som følger med.

Her er vi i Thien Hau Temple, masse mennesker som sa sine bønner og veldig mye røyk. Det som dere ser henger i taket er røkelse spiraler som de tenner for å kommunisere med sine døde slektninger ved at de henger på lapper hvor de skriver informasjon eller kommer med ønsker. Disse kan brenne opp til en uke, snakk om å mase.

Christina skulle bare sitte ned for en liten pause da en fugl kom og satte seg på henne. De ble gode venner og den likte å bli kost med. Mor sto som vanlig klar med kamera og antibakteriell flasken. Det vi fant ut i ettertid var at fuglene blir solgt ute på gaten og sluppet fri. Dette er et symbol på fromhet og sympati! Vi tror ikke dyrevernet i Norge ville ikke vært helt enige i dette.

Heldig for Magne at Christina fortsatt synes det meste pappaen hennes gjør er kult. Han kjøpte seg to nye hjelmer for å bruke i slalåmbakken hjemme. Det er ennå 1 år til han kan bruke dem, så vi får håpe at kul-heten holder.

 

Så takket vi familien Bjørshol for en utrolig flott tur og hyggelig selskap. For andre som reiser til Hoi Chi Minh har vi ikke problemer med å anbefale Grand Hotel Saigon, men maten var ikke noe særlig (selv om frokosten var bra). Redningen er over veien, gå til Jaspas restaurant. Hvordan de har klart å hoste opp en kokk som lager så god mat, en creme brulee som smelter på tungen og servitører som snakker kjempebra engelsk aner vi ikke. Jeg lovet også å nevne kaffen, den beste kaffen som kan oppdrives i Hoi Chi Minh City. Ønsker man vietnamesisk mat så gå til Hoàng Yèn den er også rett over gaten, 2 millioner brukte vi der! Høres mye ut, men når man tar bort 3 nuller, deler resten på 4 og tar i betraktning at vi var 8 stykker med veeeldig mye mat, ja - da var det slett ikke så ille likevel.

Vips så var vi tilbake i KL. Jeg spurte Magne pent om vi kunne droppe Valentine`s day, han tok gladelig imot tilbudet og forslo at vi heller dro på Water hole hos ambassadøren. En utrolig flott kveld hvor vi fikk truffet nye mennesker og gamle venner. Spesielt hyggelig å treffe Alvhild igjen og vi ønsker henne en god tur tilbake til Jemen. Vi tar av oss hatten og takker for at du prøver å gjøre verden bedre, vi heier på deg (du må love oss å være forsiktig :-)

 

Hr og Fru Uttberg som er på Water hole på Valentines day.

Vi vet at veien mellom himmel og helvete ikke er lang. Det fikk vi erfare på torsdag. Christina og jeg satt og spiste middag, snakket, lo og tullet, da hun satt en kjøttbit i halsen. Jeg så med en gang på henne at hun ikke fikk luft. Enma var på plass med en gang, jeg prøvde Heimlich manøveren men det hjalp ikke. Den 4 gangen gikk det, da gikk jeg inn med slik tyngde og kraft at jeg var redd jeg skulle brekke ribbeina hennes, men akkurat da var alternativet så mye verre. Hun var blitt blå og øynene gikk i kryss. Vi var så lettet da den kjøttbiten kom opp, jeg tror jeg aldri har vært så redd i hele mitt liv. Både jeg og Enma var helt skjelvene etterpå, Christina tok denne døden nær opplevelsen mye bedre en oss. Enma laget matpakken til Christina som hun skulle ha med på skolen, jeg tittet inni; hun hadde ikke kvernet maten som var i matboksen, men det var ikke langt unna.

 

Christina og Sanna var invitert i diva/popstart bursdagen til Amber. Ming, moren til Amber, lurte på om Christina ville like å være diva, dere vet svaret på den :-)

 

Mens Christina var i bursdag, dro vi til St. Ignatius Church for å bevitne at Aaron og Benedicte ga hverandre sitt ja. Bruden var så vakker, brudgommen så glad, det var en utrolig flott og rørende seremoni. Det er "noe" flere ritualer i et katolsk bryllup enn i et protestantisk, programmet i kirken varte i over 1 time.

 

Her kommer bruden med følge av far og stefar.

Her er Benedicte og Aaron på bryllupsfesten som ble holdt på The Raintree Club. Vi koste oss rett og slett glugg i hjel. Wow for et selskap, maten (da mener vi alle 9 rettene), underholdningen, musikken, filmen de hadde laget. Vi kunne laget en hel blogg bare om festen, men det går jo ikke. Tusen takk for at vi fikk komme og dele den store dagen med dere :-)

Vi har også fått besøk fra Norge, Anne-Grethe med barna Magnus og Malene er på plass. Så koselig, ønsker bare at jeg blir raskt frisk. Sliter med en forferdelig forkjølelse og er ennå mer tett i pappen en jeg pleier. Godt at resten av familien er friske og raske + forståelsesfulle gjester.

Første dag var rolig med bassengliv og massasje for våre gjester. Magne koste seg på driving rangen, mens jeg var en skikkelig god vertinne å lå på sofaen mesteparten av dagen. Jeg anstrengte meg skikkelig med middag, som var sushi og pizza.
 

Med dette ønsker vi dere alle en riktig fin uke her fra KL.

Uke 49 (men egentlig ca. uke 191)

Gong Xi Fa Cai

To litt spente personer forlot huset mandag morgen, Magne til ny jobb og Christina til sin første gitar time. De kom blide og fornøyde hjem begge to og Christina viste oss hva hun hadde lært. Hun kunne stolt fortelle at læreren hadde sagt; "hun var veldig flink til ikke å ha fulgt med!". Vi har alle en selektiv hjerne, hun hørte flink mens jeg hørte mest den siste delen av hva læreren hadde sagt. Ellers er huset tomt, Tove og Arnt har reist hjem til Norge og marsvinet Söpö er levert tilbake til sin eier. Ingen sammenligning forøvrig.

Kai inviterte på champagne brunch, det var utrolig hyggelig. Champagnene var gode og damen serverte fantastisk Thai mat.

Her er Kai, Hanne, Anette og champagnen foran det største brudebilde jeg har sett i mitt liv. Brudebilde er av Kai og hennes kjære Terje.

 

Onsdag var vi 26 damer på norsk coffee morning hos Monica.

Christina på Got To Dance som er afternoon program på ISKL, hun elsker det :-)

Vi reiser til Ho Chi Minh, også kjent som Saigon, på 5 dagers tur med familien Bjørshol lørdags morgen. Vi har hatt uhell og sykdom både hos familien Bjørshol og familien Uttberg, men avsted kommer vi oss alle sammen. Som Trond så klokt sa, "dette blir sikkert en spesiell og minneverdig tur" :-) De har jo leger også i Vietnam om noe mer skulle dukke opp. Jeg personlig er blitt en kløpper på å forklare sykdomsforløp på engelsk og har ikke dette blitt forstått tar jeg bare mimeleken, øvelse gjør mester.

Det er en del ting jeg har lyst til å se, bl.a krigsmuseet, tidligere ble dette kalt Museet for amerikanske krigsforbrytelser. Dette er visst ikke noe for barn og sarte sjeler, da vi har med oss begge deler får vi se dette an. Vi alle har lyst til å se tunnelene som vietnameserne gravde under krigen. Inne i tunnelene sine hadde de kjøkken, skytterluker, lufteventiler, brønner osv. På kjøkkenet hadde de luftfiltere for røyken slik at ikke amerikanerne skulle se røyken ovenifra. Lufteventilene ble skjult med jordhauger og ble smurt inn med chilli så ikke hundene skulle kunne lukte dem. De levde inne i tunnelene i ca. 15 dager i strekk, uten noe lys og uten mulighet til å stå oppreist. Dette bare må vi få med oss, det er utrolig trangt, så jeg håper vi ikke setter oss fast slik som en stor Amerikaner gjorde for noen år siden. De måtte grave han ut, det må ha vært en forferdelig opplevelse. Vi tror nok at lokalbefolkingen må ha trukket litt på smilebåndet (ren spekulasjon det siste, men man kan jo se ironien i det).

Vi ønsker dere alle en riktig god helg, fin uke og roper ut:

GOOOOOD MORNING VIETNAM

Uke 48 (men egentlig ca. uke 190)

Ny uke og nye muligheter, om man bare hadde husket hva som har skjedd denne uken. 3 av dagene har i hvert fall blitt tilbrakt på forskjellige golfbaner :-)))

 

Fantastisk dag på Staffield, som er hjemmebanen til Gerd og Alf. Her er vi klare for 18 glimrende hull. Er det noen nordmenn igjen i Norge lurer vi på? Her er Monica, Sissel, Zvoni, Anne, Magne, Gerd, Alf og Jens.

 

Hurtig-craft, jentene hadde blitt enige om at de skulle lage t-skjorter for å markere 100 dager på skolen. De glemte å informere oss om denne planen, men slikt skjer.

 

Julia og Christina, stolte jenter med sine hjemmelagde gensere

Onsdag var det var halv dag på ISKL, Christina og jeg inviterte på piknik, lek og moro.

  

 

Julia, Henny, Laney, Christina og Sanna som nyter at de har litt ekstra fri fra skolen.

Far og barn frokost på ISKL. Det er ikke å stikke under en stol at her er det et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster. Mor er hjemme og far arbeider mye og er ofte på reise. For å få pappaene til skolen, i hvert fall en gang i året, inviterer derfor skolen til frokost. Der hvor pappa'n eller fars-figurene i familien ikke har mulighet til å komme, ordner skolen det slik at man kan ha frokost over Skype. Helt ærlig er ikke de norske pappaene verst i klassen, så de stiller gladelig opp som vanlig.

Ellers er jo ikke livet alltid lyserødt. Vår maid Enma så veldig betuttet ut og da hun spurte om å få sin lønn en dag før lønningsdag, ja da måtte jeg spørre hva som var i veien. Hun kunne fortelle at begge barna hennes som er i Indonesia lå på sykehuset med dengue feber. Mannen hadde nå tømt alt de hadde av sparepenger + lånt av familie for å betale for oppholdet på sykehuset. Hun trengte sårt å få sendt over penger, slik at barna kunne få videre behandling. Bare tanken på at du har et sykt barn og det ikke får behandling sender kuldegysninger gjennom kroppen vår. Det får en til å være veldig takknemlig for velferdsstaten Norge og en god påminnelse om hvor heldige vi er.

Tove og Arnt kom hjem etter 5 dager sightseeing i Kambodsja, de kom tilbake til KL fulle av inntrykk. De syntes det var stas å bli tatt i mot på flyplassen av Mr. Proeun, som også fulgte de til flyplassen da de dro. Mr. Proeun er eier av Kampoul Adventure Tour, og har blitt en god bekjent av Uttberg og deres venner på ferie i Kambodsja. Tove og Arnt var super fornøyde.
 

 

Gerd, Monica og Magne klare for golf på hjemmebanen til Monica Impian Golf & Country Club.

Christina var invitert til Laney's 10 års dag, de skulle lage batikk bilde på Craft Centeret og det er midt i blinken for vår lille snuppe.

Dette er bilde Christina laget på bursdagen til Laney. Her i Malaysia bruker de mye batikk i klær, duker, puter, bilder osv.

Tove og Arnt har nå reist tilbake til Norge og er trygt hjemme igjen. Det er ikke alle du kan ha i huset i 6 uker, men med Tove og Arnt har det godt greit. Jeg er heldig med mine svigerforeldre og Christina har flotte besteforeldre. De har blitt utrolig godt kjent her i KL, de hopper av og på busser og inn og ut av taxier som de var innfødt. De har også tatt seg turer på egenhånd til Borneo og Kambodsja, de er reisevante og snakker over gjennomsnittet godt engelsk begge to. Så nå ønsker vi de lykke til med resten av vinteren hjemme i Norge, de har sluppet en del av den :-)

Søndagen ble tilbrakt med familien Bjørshol på Time Square med bowling og lunch. En fin og avslappende helgeslutt, nå gleder vi oss alle 8 til Vietnam turen neste helg :-)

 

Både barn og voksene synes bowling er kjempegøy.

 

A står for Anne .-)

Med dette ønsker vi dere alle en fantastisk uke.