Uke 49 (men egentlig ca. uke 191)

Gong Xi Fa Cai

To litt spente personer forlot huset mandag morgen, Magne til ny jobb og Christina til sin første gitar time. De kom blide og fornøyde hjem begge to og Christina viste oss hva hun hadde lært. Hun kunne stolt fortelle at læreren hadde sagt; "hun var veldig flink til ikke å ha fulgt med!". Vi har alle en selektiv hjerne, hun hørte flink mens jeg hørte mest den siste delen av hva læreren hadde sagt. Ellers er huset tomt, Tove og Arnt har reist hjem til Norge og marsvinet Söpö er levert tilbake til sin eier. Ingen sammenligning forøvrig.

Kai inviterte på champagne brunch, det var utrolig hyggelig. Champagnene var gode og damen serverte fantastisk Thai mat.

Her er Kai, Hanne, Anette og champagnen foran det største brudebilde jeg har sett i mitt liv. Brudebilde er av Kai og hennes kjære Terje.

 

Onsdag var vi 26 damer på norsk coffee morning hos Monica.

Christina på Got To Dance som er afternoon program på ISKL, hun elsker det :-)

Vi reiser til Ho Chi Minh, også kjent som Saigon, på 5 dagers tur med familien Bjørshol lørdags morgen. Vi har hatt uhell og sykdom både hos familien Bjørshol og familien Uttberg, men avsted kommer vi oss alle sammen. Som Trond så klokt sa, "dette blir sikkert en spesiell og minneverdig tur" :-) De har jo leger også i Vietnam om noe mer skulle dukke opp. Jeg personlig er blitt en kløpper på å forklare sykdomsforløp på engelsk og har ikke dette blitt forstått tar jeg bare mimeleken, øvelse gjør mester.

Det er en del ting jeg har lyst til å se, bl.a krigsmuseet, tidligere ble dette kalt Museet for amerikanske krigsforbrytelser. Dette er visst ikke noe for barn og sarte sjeler, da vi har med oss begge deler får vi se dette an. Vi alle har lyst til å se tunnelene som vietnameserne gravde under krigen. Inne i tunnelene sine hadde de kjøkken, skytterluker, lufteventiler, brønner osv. På kjøkkenet hadde de luftfiltere for røyken slik at ikke amerikanerne skulle se røyken ovenifra. Lufteventilene ble skjult med jordhauger og ble smurt inn med chilli så ikke hundene skulle kunne lukte dem. De levde inne i tunnelene i ca. 15 dager i strekk, uten noe lys og uten mulighet til å stå oppreist. Dette bare må vi få med oss, det er utrolig trangt, så jeg håper vi ikke setter oss fast slik som en stor Amerikaner gjorde for noen år siden. De måtte grave han ut, det må ha vært en forferdelig opplevelse. Vi tror nok at lokalbefolkingen må ha trukket litt på smilebåndet (ren spekulasjon det siste, men man kan jo se ironien i det).

Vi ønsker dere alle en riktig god helg, fin uke og roper ut:

GOOOOOD MORNING VIETNAM