Uken startet ikke helt som planlagt, da frøken Christina måtte holdes hjemme fra skolen pga sykdom. Vi blir alltid ekstra engstelige her nede når feberen nærmer seg 40°, da blir hodet fullt av tanker om dengue, malaria og andre ekle tropiske sykdommer som en liten kropp ikke takler så bra. Her var det snakk om en real forkjølelse så det gikk jo fint denne gangen også, som det normalt gjør :-)
Er man for syk til å gå på skolen, så får skolen komme hjem en tur. Her er Miss Esther og Christina som arbeider med hennes Science Project som skal leveres inn. Det er ikke bare bare å være 8 år og henge med i pensumet på ISKL.
Var på hyggelig lunch i ambassadørboligen, disse holder til i hagen. Har dere sett noe så nusselig? Tror jeg må være like tussete som Tone (ambassadør fruen) etter katter, for kattene var det eneste jeg tok bilder av.
"Mamma, hvordan har du tenkt å komme deg ut?" spurte Christina. Dere klager på glatta i Norge!? Prøv å gå her med høye hæler. Var som Bambi på glattisen, bare at Bambi var mer grasiøs.
Den månedlige norske coffee morning denne gangen hjemme hos oss, med 21 voksende og 1 liten dame. Full stue, men veldig hyggelig :-)
Hurra for Julie, bursdagen ble feiret på Meksikansk restaurant, just like a girl from Texas likes it :-)
Mette, meg, Donna, Ammi, bursdagsbarnet Julie og Emilia. Vi avsluttet kvelden med en flaske champagne ved poolen på Seri Hening og alle var enige om at livet i grunn er helt OK.
Christina var syk mandag, tirsdag og onsdag. Skolen var stengt pga Parent/Teacher Conferences torsdag og fredag, ja da var det ikke mye skolegang på henne denne uken. Når man tenker seg om så er det greit å ha en hjemmeværende foreldre i dette landet. En av gledene med å være hjemmeværende er at man kan bruke tid med barna.
Laney og Christina nyter piknik og skolefri. Jeg tenkte egentlig å ha piknik med disse to søte jentene, men da jeg hadde fikset alt fikk jeg klar beskjed. "Now you can leave please". Litt slukøret og sulten tuslet jeg fra dem. Ja ja de vokser jo til og har sikkert en del å prate om. Høflige var de også, de husket å si please. Vi tar det vi kan få .-)
Jeg snudde bare ryggen til disse to mens jeg ryddet av middagsbordet. Utslåtte og forskjølet må de ha sovnet på 1-2-3, da var far og datter ferdige med denne dagen.
Selv om det er 5 måneder til vi reiser hjem, ser jeg at jeg tar flere og flere bilder av vår hverdag her i Malaysia. Her klatrer Christina i huskestativet på Seri Hening. Fra erfaring er det hverdagslivet man glemmer først når man flytter hjem igjen.
Tok med Christina på en messe holdt av den Kinesiske ambassaden, glimrende anledning til å lære litt kultur, spise kinesisk mat og ikke minst donere penger til det gode formålet som var grunnen til messen. Denne gangen Little Sisters Of The Poor Old Folks Home. Dette er hjertebarnet til min tidligere bahasa lærer Judy der hun bidrar med et ekstra godt måltid til de gamle en gang i måneden.
Christina på kinesisk messe
Lunch med kjæresten, en av de beste tingene med å bo i KL er at vi har så mye tid til hverandre. Etter at Magne startet i ny jobb har han kun halv dag på fredager. Siden han ikke bruker denne tiden i moskeen, blir det lunch med kona istedenfor :-)
Noen smakebiter fra Christina sin helg. Christina besøker sin favoritt gourmet restaurant, vi andre kaller det McDonalds. Så koste hun seg ved bassenget. Alle vet jo hva klor gjør med håret, så et lite besøk hos frisøren var påkrevd! Etter dette så vi ikke noe mer til henne, da hun var invitert på overrnatting hos Madam Emily, hvor hun også får upåklagelig behandling. De hadde stått og kokkelert hele dagen for å være sikre på at hun fikk alt hun likte kunne de fortelle meg.
Fru og herr lakenskrekkk, i godt humør som vanlig på Ritz-Carlton.
Monica og Zuonko inviterte oss med på Denim & Diamonds, en utrolig hyggelig kveld med god mat og flotte mennesker fra ISKL. Synes egentlig vi takket for oss veldig tidlig, men traff så mange på vei ut som man bare måtte slå av en prat med, men to glass senere satt vi endelig i taxien hjem til Seri Hening.
Det er jo egentlig aldri kjedelig å være sammen med Magne, men han tok kaka på taxituren hjem. Vi satt oss inn i en skrabb av en taxi og Magne begynte å skryte av bilen hvor velholdt den var osv osv, så begynte han på taksameteret, hvor flott og riktig det gikk, så skrøt han hemningsløst av veivalget taxisjåføren tok. Jeg spurte tilslutt litt lattermild hva han prøvde å oppnå her. Han sa at taxisjåfører i denne byen får så lite skryt, så denne kvelden ville han svært gjerne skryte litt. Sjåførene var tilslutt så blid og satt så rett i settet (jeg satt litt mer tvekroket). Magne takket så mye for turen da vi kom frem og ga sjåføren 10 RM i tips, sjåføren smilte fra øre til øre.
Da var en ny uke over her i KL, nå kan vi nesten ikke vente. Min venninne Kandy med mann og barn kommer og besøker oss i slutten av uken. Med dette ønsker vi alle en strålende uke, det vet vi at vi får :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar