Uke 62 (eller egentlig ca. uke 204)

Ingen skole i dag, staten hvor Christina's skole tilhører (Selangor) har bestemt at på grunn av valget på søndag bør det være fridag på mandag! Var litt spent da vi våknet, hvem har vunnet valget? Ingen forandring, de som har styrt i 56 år vil fortsette som før, men nå med simpelt flertall, dvs under 2/3. Vi er kun gjester i dette landet, men synes det var litt trist for Malaysia. Overraskende nok kom det politiske lyspunktet fra vår egen regjering, de har tatt en riktig og god avgjørelse?! Jeg holdt på å ramle av stolen. Magnes stol vippet kun litt, men så er han en mer balansert type en meg.

Hurra for Sanna 9 år :-)

Av og til går tiden så for at jeg ikke får frem kameraet og plutselig er vi på onsdag. Onsdag var det igjen norsk coffee morning. Denne gangen var det Elisabeth som var vertinne og inviterte oss alle til sitt vakre hjem. Vi vil også ha Malaysia as a second home når vi blir store.

Her er Sonja og Ingeborg på norsk coffee morning :-)

Jeg spurte Elisabeth hvor mange norske damer vi var på denne coffee morning, nææ en 18, 19 eller 23 stykker eller noe slikt. Mange var vi og veldig hyggelig var det.

 

 Lunch med Bernadette.

 

ISKL inviterte stolte foreldre til kunstutstilling og konsert, alle barna var utrolig flinke. Jeg tror ikke jeg hadde klart å lære å spille et instrument så bra på under ett år.

 

Josefina og Christina viser stolt frem sine kunstverk, flinke jenter.

 Koret gjorde en formidabel innsats og ungene var veldig spente. Dette hadde de øvd på både mye og lenge. De to sangene var heller ikke av de enkleste, Nine to Five og Wind Beneath My Wings. 

 

 Hun har arvet rullesko og øving må til, hun har hatt vanlige skøyter på bena 2-3 ganger, ski litt flere. Hun er nok ikke et typisk norsk barn, men som Christina ville sagt: 'but det har vi planer om å gjøre noe med når vi kommer home.'

 

Alltid hyggelig og gøy å spille golf med Monica, men at vi må være så hyggelig mot hverandre at vi holder hverandre med selskap også i sand bunkeren.....!

 

Lørdag var den store fest dagen for store og små, Christina var i to bursdagsselskaper og vi på galla på Raintree Club hvor vi var invitert på innsettelsessermoni for de nye klubbmedlemmene Hr og Fru Bjørshol.  

 Her er Laney, hurra for bursdagsbarnet Julia og Christina. Klar for bassenget, leker, mye moro, pizza og kake, det er ikke hver dag man blir 9 år heller.

 

Så var det igjen litt dramatikk hos familien Uttberg. Skulle gi Christina en dusj mellom de to bursdagsselskapene da hun gled stygt på de våte flisene på badet og traff kanten på dusjen. Skikkelig irritert på meg selv jeg så det, men rakk ikke fram i tide. Mye hyl og skrik, samme armen som ble skadet sist. Is på armen og trøst, ble det ikke bedre så skulle vi selvfølgelig ta henne med til sykehuset, men ikke til Prince Court fant vi ut. Reiser vi dit igjen med en skade som har skjedd en helg, ja da ringer sykehuset sikkert politiet eller noe lignende. Hadde vi bodd hjemme i Norge hadde legevakten for lenge siden sendt inn en bekymringsmelding. Vi synes det er veldig bra at helsevesenet rapporter om slik, ikke misforstå, men det betyr ikke at man har lyst på en. Men det gikk bra denne gangen også, Christina dro på pysjamasparty-bursdag hos Sanna, og ble likeså godt invitert på overnatting :-)

Dresskoden for kveldens middag var smoking, Magne har faktisk to smokinger, men de er trygt plassert hjemme på Kolbotn sammen med hans kjole i hvitt og min bunad. Så det er ikke det at han ikke har, han har det bare ikke her. Etter en telefon til de rette menneskene ble han innvilget adgang med sort dress og sort slips :-) Kvelden på Raintree Club var uforglemmelig med sekkepipeorkester som marsjerte foran oss til bordet, klubbpresidenter og andre folk med fjonge titler, og mange tradisjoner fra britisk kolonistyre, formelt kalles det. Etter at presidenten hadde introdusert "final, but not least" tre ganger (!) kunne endelig Trond og Sonja tilslutt gå opp på scenen og motta sitt medlemskap i The Raintree Club. Tror vi alle ble litt nervøs av feilen, og ikke minst lattermilde. Etter en deilig middag var vi klar for pub og karaoke, vi regnes jo snart som asiatiske hele gjengen så dette var en helt naturlig måte å avslutte en fantastisk kveld på.

 Det er første gang vi har blitt ført til middag med sekkepipe musikk, men håper ikke det var siste.

 

Imponerende repertoar på disse folka, alle har sunget i kor og var det ikke for at karaoke stedet stengte kl. 01:00, så hadde vi sikkert hvert der ennå. 

 

En rolig søndag med sen start, god lunch, forberedelser til Christinas nye skoleprosjekt og picnic i "hagen" for Julia og Christina.

 

En ny uke er over. Nå nærmer det seg 17. mai og vi gleder oss stort. Gratulerer så mye med nasjonaldagen alle sammen, vi håper dere får en strålende dag :-)