Uke 65 (men egentlig ca. uke 207)

Da var dagen kommet for vår tur med Ingeborg og Joar til Vientiane, hovedstaden i Laos.

 Så tidlig på morgenen at fuglene ikke har begynt å synge, men vi er like blide. Her er Joar, Magne og Ingeborg på vei inn i flyet. 

Vientiane er etter asiatisk målestokk en bitte liten by og har bare 600 000 innbyggere. Til vår overraskelse lå vårt hotell ca. 500 meter fra grensen til Thailand, bare skilt av elven Mekong. I Vientiane kan man tusle midt i gatene, selv i en av hovedgatene som vårt hotell lå i. Den høyeste fartssonen vi så var 50 km i timen. Laos er ikke bare kommunistisk, men også buddhistisk. En utrolig heldig kombinasjon, eksisterer nesten ikke kriminalitet, om man ser bort i fra narkotika. Men dette er så billig at du trenger ikke å gjøre deg til kjeltring selv om du har det behovet. By the way; det var overraskende mange backpacere i byen?! Noen av dem så ut som de startet sin backpacertur på 70-tallet, de hadde av en eller annen mystefystisk grunn ikke kommet seg videre. Vi vet ikke hvor mange templer som er i byen, men bare rundt vårt hotell var det 6-7 og byen krydde av munker i sine oransje klær. Alle menn i Laos må være munker før de gifter seg, minimum 3 måneder, men helt opp til 1 år er helt vanlig. Folkene var utrolig hyggelig og hjelpsomme, selv om engelsken ikke alltid var helt på topp. De gjorde sitt beste og mer kan man jo ikke kreve. Vi lærte raskt at de er veldig glad i sterk mat, og da snakker vi helt hinsidig sterkt.

 Her er Joar, Ingeborg og Magne foran That Luang Stupa, som er et symbol for Laos om at de er ett rike og ett folk. Originalen var bygget i 1566, men ble ødelagt i krig i 1828. De bygget det opp igjen i 1953, men bygget har alltid hatt den samme betydning for menneskene i Laos.

Her står Magne og jeg foran That Dam, som visstnok etter lokal mytologi skal være 1 av de 7 hodene til en drage. Da byen ble angrepet i 1828 av Lao-Siamese kom dragen til liv igjen for å hjelpe byen. Det må være en skikkelig gammel drage, eller stupa, for den er datert til slutten av 1400-tallet.

Bilde er tatt inne i det vakre Wat Sisaket tempelet som ble bygget av kong Anouvong i 1818. Han var forøvrig den siste kongen i Laos, kan han ha brukt for mye penger på buddha statuer? Inne i Wat Sisaket er det 6 840 stykker. 

Her sitter jeg i Wat Xieng Khouan (Buddha Park) som ligger 25 km fra Vientiane. Parken ble ferdig i 1958, den ble laget for å vise de sterke båndene mellom buddhismen og hinduismen. Statuene som er satt opp er en god blanding av guder, demoner, mennesker og dyr.

Ingeborg og meg sittende på en av statuene i Buddha Park.

Hver morgen kl. 5:00 rett utenfor vår hotell kom munkene ut fra tempelet for å hente mat, maten fikk de av befolkningen som dermed måtte stå opp grytidlig for å kokkelere. De satte seg i rekke langs fortauet, tente lys, ba og delte ut mat. Munkene takket for maten ved å si en yantra. Munkene spiser to måltider om dagen, morgen og ettermiddag, og de er helt avhengige av folks giverglede.

 

Bare en liten historie angående munkene og utlevering av mat. Da de fleste hadde pakket sammen og alle munkene hadde gått hjem til templet for å spise satt det noen igjen i gaten, de speidet, ba og så litt bekymret ut. Plutselig hørte man hektisk subbing og der kom ennå en gruppe munker i den største farten de kunne tillate seg å bruke. De må ha forsovet seg, ennå mer hektisk bønner og et lite smil fra de som satt igjen for å dele ut mat. Noen av disse munkene kunne ikke vært stort eldre en 13-14 år. Da forsto både Ingeborg og jeg at her hadde det vært noen bekymrede foreldre. Maten ble delt ut på en verdig måte slik det passer seg når man har med munker å gjøre og yantraen ble sunget som takk. Det var ganske rørende synes jeg, ble så glad på foreldrenes vegne at de slapp å tenke på at sønnene skulle gå sulten helt til neste dag.

Det var ikke bare templer, buddhar og munker. Vi bodde som sagt sentralt og hadde lett tilgang til de beste restaurantene i byen. Her sitter vi på restaurant I-BEAM, hotellet fortalte at det var 5 minutter å gå til restaurantene, det er de korteste 5 minuttene vi har opplevd.

 Spa på vårt hotell, her flirer Magne veldig over antrekket de måtte ta på seg. Ingeborg er mer avslappet å ligger bare og nyter. Joar, Ingeborg og Magne lå på samme rom og fikk behandling. Jeg som ikke liker juling og som blir veldig grinete om jeg i tillegg må betale for det, tok aromaterapi i naborommet. Vi var alle veldig fornøyde og det smakte helt fortreffelig med et glass vin etterpå :-)

 

Så var det hjem til KL og en jente som hadde ventet veldig på Pappa og Mamma. Hun fortalte at hun hadde det veldig fint hos Sonja med familie og Enma, men hun hadde savnet oss veldig.

 Hurra for Magne :-) En liten jente som trippet rundt fra 5:30 og var klar for å vekke Pappa. Ett stk. veldig trøtt Pappa som kl.6:30 ble sunget til, danset for og gjort stas på.

 Lærerne inviterte room mums på kaffe og kake, i tillegg fikk vi en flott blomsterbukett for jobben vi hadde gjort. Her sitter jeg med Christinas klasseforstander Paul Icoli og Maggi Blair.

 

 Så var det bursdagsmiddag for Magne, vi spiste tapas og det var riktig så hyggelig. Vi måtte flire litt av vår datter, hun elsker skjell og plutselig fikk hun et i munn som var dårlig. Hun spyttet ut og grep noe annet for å få bort den ekle smaken, dessverre så var det chilien hun grep, utrykket hun fikk var ubeskrivelig og den stakkars jenta holdt på å kaste opp. Mor prøvde å redde situasjonen og ga henne en skive sitron. Dette vil vi ikke anbefale videre om dere kommer opp i noe lignende. Stakkars unge, og for noen foreldre hun har. Magne og jeg turde ikke se på hverandre av redsel for å begynne å le av alle utrykkende som fòr over det lille fjeset. 

 Søvn er oppskryt så etter bursdagsmiddagen dro jeg for å drikke champis med damene, her er Ammi, meg, Emilia, Niki, Julie, Dayle og Mette.

 

 Dagen etter var det tidlig opp for oss alle, Magne på arbeid, Christina på skolen og jeg på golfbanen. Trolig for siste gang med Monica på Impian. Her er Monica foran klubbhuset, snufs som jeg vil savne den dama.

 

Swim Carneval på skolen, synes navnet kan være litt misvisende. Dette er svømmeoppvisning for foreldrene for å vise hva barna har lært. Barna konkurrer mot hverandre i ryggsvømming, bryst og crawl. Magne og jeg var på plass sammen med mange andre foreldre hvor alle heiet på sine egene og andres håpefulle. Vi synes igjen ISKL har gjort en flott jobb, ungene er som fisker i vannet.

 

Her er Christina i gang, hun vant sitt heat på brystsvømming, fikk 3. plass på rygg og vi fikk ikke helt med oss plassering på crawl. Uansett synes vi hun og alle barna var veldig flinke. 

 

 Den ene bursdagspresangen til Magne kom noen dager etter bursdagen, men han ble så glad og overrasket at det brydde han seg ingenting om, at bilde ble levert av den flinke kunsteren i egen person var ekstra stas.

 

 Utrolig hyggelig kveld med gode venner, tusen takk for alle de flotte presangene. Bøker, bilder, putter, hånduk, køllestrømpe og ballevasker! Alle presangene vil bli flittig brukt.

 

Da var en ny og innholdsrik uke i KL over for oss, nå er det kun en uke til skolen er slutt og sommerferien kan starte. Vi ønsker dere alle en strålende uke :-)